Slik beskriver tidligere Riksteater­sjef, Eivind Hjelmtveit, rollen Riksteatret fikk i arv av Teaterkomiteen av 1968, den såkalte Hellesen-komiteen, oppkalt etter komiteens formann, fylkesmann Gunnar Hellesen. Det var Riksteatret og Eivind Hjelmtveit som lanserte regionteatertanken overfor Hellesen-komiteen i 1969, et år etter den hadde startet sitt arbeid. Komiteen var oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. oktober 1968, og leverte «Innstilling om teatervirksomheten i Norge» 29. mai 1970. I innstillingen, hvor regionteater­idéen for første gang ble behandlet av et offentlig organ, heter det:

«Den nåværende teaterstruktur med teatre i de store byene og Riksteatrets turneforestillinger til landet for øvrig, vil etter Komiteens mening ikke kunne dekke teater­behovet i et langtidsperspektiv.»

Og:

«En teaterpolitisk linje med hovedoppgave i å øke teatertilbudet ute i distriktene bør etter Komiteflertallets mening bygge på forutsetningen om at Riksteatret bør stå sentralt i den framtidige organiseringen av teatervirksomheten. Det bør legges opp stønadsordninger som gjør det mulig for myndighetene å støtte opp om initiativ som tar sikte på å desentralisere teaterlivet. Riksteatre bør settes i stand til å opprette regionteatre i distrikter som har vist kulturpolitisk initiativ og som har et fruktbart miljø.»

Dermed var grunnen jevnet for regionteatertanken, og med den også grunnen for Møre og Romsdal Regionteater, Teatret Vårt, som de første entusiastene i staben valgte å kalle Norges andre regionteater. 

Gjett hvem som kommer til middag Vivi Sunde Anita Rummelhoff Sølvi Wiulsrød.jpg
Gjett hvem som kommer til middag Vivi Sunde Anita Rummelhoff Sølvi Wiulsrød

Riksteatret startet nå sin videre planlegging av regionteatermodellen med teatersjef Eivind Hjelmtveit i spissen. Med seg hadde han Svein Erik Brodal og Gudrun Waadeland, begge erfarne teaterfolk både kunstnerisk og administrativt. De hadde visjoner, og de hadde fingeren på den norske teater­pulsen. De visste at distriktene trengte teaterscener de kunne identifisere seg med, og de visste at unge skuespillere sto klar med et ønske om å gjøre en jobb ute i distriktene, utenfor de faste teatrene. Deres visjon gikk ut på å dekke hele Norge med regionteatre så jevnt som mulig. Møre og Romsdal fikk Norges andre regionteater, etter at Hålogaland Teater ble startet i 1971. Molde ble valgt til sete for Møre og Romsdal Regionteater, Teatret Vårt, men før Teatret Vårt var en realitet hadde en lang kamp vært ført i norske teaterpolitiske kulisser. 

Institusjonsteatrene var i ferd m

Ola B Johannessen og Knut Walle i Tvillingene.jpg
Ola B Johannessen og Knut Walle i Tvillingene

ed å utrede sin situasjon og stikke ut sin framtidige kurs på grunnlag av Hellesenkomiteen innstilling. Men institusjonsteatrene snakket hele tiden penger, Riksteatrets troika snakket visjoner. De presenterte politikerne for en modell som inneholdt nye og spennende vyer. Et profesjonelt teater for Distrikts-­Norge og med tilhørighet i Distrikts-­Norge. 
- Dette vil vi gjøre, sa Riksteatret og la fram planene om Hålogaland Teater, en ide som politisk ble lagt død i slutten av 50-årene. Hålogaland Teater ble fast scene, Tromsøs lenge ønskede teater. 
- Dette vil vi gjøre, sa Riksteatret og la fram planene for Møre og Romsdal Regionteater. Det ble Norges andre regionteater. På det tidspunktet forelå planer for regionteatre også i Drammen, Skien, Kristiansand og Førde. Det var til og med tanker om å flytte Riksteatret til Drammen.



10. mars 1972 ble regionteatermodellen fremmet som en del av Stortingsproposisjon nr. 107 om tilskott og organisering av teatervirksomheten i Norge, og 3. juni 1972 sluttet Stortinget seg til Kirke- og undervisningskomiteens innstilling som lød: 

«Komiteen mener at regionteatertanken er så verdifull at en snarest mulig må komme i gang med prøvedrift på et av de stedene som har vært antydet. Komiteen mener - alle forhold tatt i betraktning - at Møre og Romsdal er den region som bør ha størst prioritet når det gjelder opprettelse av et nytt regionteater. Komiteen vil derfor foreslå at det opprettes et regionteater for Møre og Romsdal i Molde allerede fra høsten 1972.»

Og Stortinget fulgte opp med en bevilgning på 400.000 kroner til formålet. Det første offisielle dokumentet som kom Molde kommune i hende etter Stortingets avgjørelse i regionteatersaken, var en møteprotokoll fra et fellesmøte mellom de aktuelle regionteaterbyene. På dette møtet ble det enighet om å følge opp Riksteatrets tanke om en jevn spredning av regionteatrene i Norge. 

Etter møtet reagerte Molde kommune meget raskt og ubyråkratisk, og høsten 1972 var Møre og Romsdal Regionteater etablert i Molde. Den raske etableringen må tilskrives alle positive krefter som på dette tidspunktet dro sammen for å gjøre Molde til sete for regionteatret. Moldes daværende ordfører, Petter Pettersson, lektor, dr. philos. Per Amdam, lektor Tor Melsæther fra Riksteatrets Venner og rådmann Hall Guttelvik var viktige og entusiastiske pådrivere i arbeidet med å sikre Molde som vertskommune for regionteatret. 

Flere steder enn Molde hadde meldt seg på banen for å bli vertskommune til regionteatret, blant andre førte Ålesund en stund en hard kamp for å få etableringen. Men det var Riksteatret som hadde styringen under oppbygningsfasen, og i ledelsen hersket det ingen tvil - Molde var stedet. 

Grunnene var mange. Først og fremst bygde lokaliseringen · på den store teaterinteressen i byen. Molde var Riksteatrets desidert største spillested. Men også på den geografiske belig­genheten og den allerede godt innarbeidede Molde International Jazz Festival var med i vurderingene når det nye eksperimentet skulle settes ut i livet. Når de ansvarlige vurderer sine innstillinger i ettertid er de enige om at det i 1972 var Moldes solide posisjon som kulturby som avgjorde lokali­seringsspørsmålet. 

Riksteatersjef Eivind Hjelmtveit skrev følgende i sin gratulasjon til Teatret Vårt før premieren på teatrets første oppsetting Shakespeares «Tvillingene»:
 
«Det er ikke tilfeldig at akkurat dette distriktet ble valgt da man skulle bestemme hvor regionteatertanken først skulle realiseres. Molde har gjennom lengre tid vært Riksteatrets beste spillested, og innbyggernes dokumenterte teaterinteresse og positivt aktive holdning til nye tiltak innen kultursektoren, pekte byen ut som et naturlig utgangspunkt for videre framstøt innen fylket.»

Sett på bakgrunn av Teatret Vårts 20-årige eksistens er teaterfolk i dag enige om at valget av Molde som vertskommune i 1972 var riktig.

Teksten er hentet fra boken: Teatret Vårt gjennom 20 år. ISBN 82-90393-48-2.