Anne Grete Juul og Per Gjersøe i Ordet.jpg
Anne Grete Juul og Per Gjersøe i Ordet

Stiller man disse spørsmålene til nøkkelpersonene som var sentrale i beslutningsfasen og planleggingsfasen av regionteatrets etablering, er svaret ganske entydig: «Interesse for teater». Og rapporten om dette fylkets store teaterentusiasme er sterkt fram­ tredende i presseklipp fra fylkets aviser i lang tid før regionteateret kom til Molde.

Da Riksteatret ble etablert mot slutten av 40-tallet, ble Møre og Romsdal raskt et av de viktigste spilleområdene, selv om det var aldri så vanskelig framkommelig i vårt ferjebefengte fylke. De første nedtegnelsene fra Riksteatrets virksomhet viser at Møre og Romsdal hadde en spesiell plass i teaterstabens bevisst­ het. Og selvfølgelig gikk Riksteatrets første turne i 1949 til Møre og Romsdal. Denne beskrives med stor munterhet i Rolf Falkenberg Smiths bok «Lykkelige dager på turne» som kom ut i anledning Riksteatrets 25-årsjubileum, ett år etter opprettelsen av Teatret Vårt. Et poeng i denne sammenheng er at Rønnaug Alten, en av de etablerte skuespillerne som valgte å flytte til Molde i 1972, var med på Riksteatrets første turne. I Møre og Romsdal.

Med andre ord: Teatertradisjonene i Møre og Romsdal var sterke allerede før krigen. Moldenseren Rasmus Rasmussen ble i 1913 Det Norske Teatrets første sjef...

Og så by-revyene, da. Alle byene hadde sine lokale revyer. Molde hadde til og med tre årlige lokalrevyer i årene etter krigen. Foruten russerevyene...

Finn Schau og Ola B Johannessen i Kongsemnerne.jpg
Finn Schau og Ola B Johannessen i Kongsemnerne

Riksteatret fikk en utmerket scene da Molde kommunale kino sto ferdig i 1962, og da abonnementsordningen ble innført, ble Molde raskt Norges største abonnementsby for teatret. På midten av 60-tallet spilte Riksteatret sju fore­ stillinger i Molde for fulle hus under enkelte av sine turneer. Dette førte igjen til at Molde fikk besøk av alle Riksteatrets største oppsettinger. Ikke minst skyldes denne stadige økende teater-interessen arbeidet til lektorene Per Amdam og Tor Melsæter utrettet blant ungdommene på byens realskole og tilhørende tomt på 10 dekar midt i byens sentrum. Men under den be­ stemte forutsetning at huset skulle benyttes til kulturformål. En rekke kulturengasjerte politikere og for­ eningsfolk så nå sjansen til å etablere et kultursenter, et levende kulturhus, i tilknytning til Chateauet. Også pressen engasjerte seg sterkt i denne saken. I juni 1970 ble en kulturkomite nedsatt av Molde Formannskap, og mot denne arbeidet riksteatersjef Eivind Hjelmtveit aktivt. På dette tidspunktet regnet man med at et regionteater måtte få plass i et slikt kultursenter. Øvrige komitemedlemmer var ordfører i Molde, Olav Askvik, direktør i Bibliotektilsynet, Else Granum, formannskapsrepresentant Petter Pettersson, sen., Eiliv Birkeland og Olaf Sættem fra byens musikkliv, Per Amdam og Tor Melsæther i Riksteatrets Venner, formann i bibliotekstyret, Osvald Gjendem og styremedlem Odd Indbjør, Anne Marie Taasen og Peter Fiskergaard fra Molde Kunstforening, Harald Kvinge fra Distriktshøgskolen, Mary Eide fra AOF, Arne Geitnes fra BUL og direktør Herleik Heramb Aamot som hadde tilbudt Chateauet i Park­vegen 42 som gave til Molde kommune.

27. september hadde komiteen sitt første møte. Her ble det besluttet å danne en arbeidsgruppe som hadde til oppgave å rydde grunnen for et regionteater i Molde. Den besto av dr. philos Per Amdam, kjøpmann Petter Pettersson og finansrådmann Hall Guttelvik. Komiteen besluttet videre å be om å få utlyse en idekonkurranse om etablering av et kultursenter i Molde, med Parkvegen 42 som base. I forbindelse med møtet holdt komiteen en pressekonferanse.

Grete Nordrå og Per Gjersøe i Ordet.jpg
Grete Nordrå og Per Gjersøe i Ordet

28. september 1971 skriver Romsdals Budstikke:

«Det ble på pressekonferansen i går pekt på muligheten av en total­ løsning, hvor deler av kultursenterets aktiviteter henlegges til områder utenfor eiendommen i Parkvegen, for eksempel Reknesparken og Romsdalsmuseet. Idekonkurransen blir på en måte en fri arkitekt-konkurranse, hvor man vil få trukket opp retningslinjene for opprettelsen av et kultursenter i Molde. Nøkkelordet i forbindelse med det fremtidige kultursenteret blir paviljonger. Ved å bruke paviljong­ systemet kan man bygge ut senteret trinnvis. Eiendommen i Parkvegen er på ca. 10 dekar og skulle by på betydelige utvidelsesmuligheter.

I forbindelse med regionteatret i Molde ble det på pressekonferansen i går opplyst at 1973 er nevnt som tidspunkt for igangsettelse av denne virksomheten. Det er lite trolig at man klarer skaffe et permanent teaterlokale til den tid, så løsningen må bli å skaffe til veie et brukbart provisorium.»

__ngeborg Hungnes og Yngve Gåsøy i Tusen år - ein sommardag.jpg
Ingeborg Hungnes og Yngve Gåsøy i Tusen år - ein sommardag

Det var typisk for den optimisme som preget Moldes kulturliv på denne tiden at regionteatrets etablering også ble gjort til et ledd i arbeidet med å skaffe resten av Moldes kulturliv bedrede forhold. Nå hevet mange røster seg for en radikal satsing på kulturutbygging i Molde sentrum, i et omfang man siden ikke har vurdert som realistisk.

Teksten er hentet fra boken: Teatret Vårt gjennom 20 år. ISBN 82-90393-48-2.