Amatør betyr «den som elsker». Og amatørteatret er en av mine kjærligheter.  Amatørteatret og det profesjonelle teatret har mye felles og har mange sider som gjensidig er til nytte. Amatørteatret «forbereder» et stort publikum på å kunne ta imot og bli glad i scenekunst. Imidlertid har det profesjonelle teatret evnen til å gjøre teater til kunst, og den evnen mangler amatørteatret. Det synes jeg er en erkjennelse som amatørteaterbevegelsen og det profesjonelle teatret bør komme fram til sammen. Først da kan de leve lykkelig sammen og ha utbytte av hverandre.

Det er Terje Hartviksen, skue­ spiller gjennom mange år på Teatret Vårt, og den som har engasjert seg mest i instruksjon av amatørene av de ansatte skuespillerne som sier dette. Terje Hartviksen har permisjon fra Teatret Vårt for å bekle stillingen som teatersjef ved Teater Ibsen i Skien.

- Grunnen til at jeg har arbeidet så mye med amatørteater er at jeg som nyansatt i Teatret Vårt følte behov for å arbeide med teater døgnet rundt, så å si. I løpet av de årene jeg arbeidet ved Teatret Vårt satte jeg opp over hundre forestillinger i forskjellige lag i fylket, og mener selv at jeg er blitt en bedre instruktør og en bedre skuespiller gjennom dette arbeidet.

- Fylkespolitikernes mening om Teatret Vårts forhold til amatørteatret har vært mange og rare. Noen ga uttrykk for en tankegang som jeg litt fleipet har karakterisert som om at for eksempel Per Gjersøe skulle komme til Volda og spille «Jeppe» mens Volda amatørteaterlag spilte «På Bjerget», eller at Grete Nordrå skulle komme til Kristiansund og spille «Fruen» og at teaterlaget kunne spille «Fra Havet». Fleip? Ja vel, men jeg tror det var i de baner en del politikere tenkte.

- Men så arrangerte vi et møte med amatørbevegelsen vinteren 1976. Fylkespolitikerne og en del byråkrater var også innbudt. Og på det møtet ble det klart at amatørteaterbevegelsen ikke ønsket at Per Gjersøe og Grete Nordrå skulle komme til amatørteater­ gruppene som «Jeppe» og «Fruen». De ville faktisk selv beholde rollene for sine egne skuespillere. Men det var hjelp bevegelsen ville ha. Hjelp til instruksjon, hjelp til lys, lyd, rekvisitter og kostymer. Muligheter for å låne effekter som var umulig å skaffe seg selv. Slik ble grunnlaget for stillingen som amatør­ teaterleder ved Teatret Vårt lagt. Det første teatret i landet som tok dette ansvaret. Det har vært en lykkelig løsning, etter min mening, sier Terje Hartviksen.

Teksten er hentet fra boken: Teatret Vårt gjennom 20 år. ISBN 82-90393-48-2.