I kveld tar vi dere med på en reise som strekker seg fra solsystemets spede begynnelse og helt frem til i dag, og med blikket videre inn i fremtiden. Men dette er ikke bare en reise i vitenskap og historien – dette prosjektet handler om klimakrisen som omslutter oss alle. I tillegg inviteres deres med på et unikt eksperiment som aldri har vært gjennomført i Norge tidligere; Vi skal produsere all strøm til lyd, lys og video underveis i forestillingen.   

Skuespillet Et stykke for de levende i en døende verden av Miranda Rose Hall viser oss at klimaspørsmålet ikke bare handler om karbondioksid og andre klimagasser i atmosfæren. En stor del av klimakrisen er den pågående masseutryddelsen vi befinner oss i akkurat nå. Det finnes et begrep som forskere har kalt bakgrunnsutryddelse – det er den normale forekomsten av utryddelse på jorden. Under normale omstendigheter er det et tap av 1 til 5 arter hvert år. Men nå, i vår tid, utryddes det omtrent 1000 til 10 000 ganger flere enn normalt. Noe som betyr at det er en reell sjanse for at 30 - 50 prosent av alle artene som levde i begynnelsen av dette århundret vil være utryddet innen 2050.

Hovedpersonen vi møter i stykket spør seg selv og oss om vi kan gjøre, hvordan vi kan begynne å snu tankegangen og hvordan fellesskapet sammen kan finne svar. Slik korresponderer budskapet i stykket med teatrets eget ønske; At vi som sitter sammen i teaterrommet i kveld kan lytte, tenke og snakke sammen om felles utfordringer vi kanskje ikke ser umiddelbare løsninger på. Og etter samtalen i teaterrommet går vi – forhåpentligvis, ut herfra - med noen nye perspektiver og tanker som kan bidra til nye tanker, kanskje en endring, og en fellesskapsopplevelse som vi kanskje ikke hadde før kveldens teaterbesøk.

Et stykke for de levende i en døende verden er absolutt ikke et skuespill om klimaangst eller klimapanikk. Jo, det er et skuespill om klimasorg, klimasinne og klimakamp, men det er mest av alt er det et stykke om klimainnsikt og klimahåp. Og ja, håp finnes.

Et bidrag til dette håpet er at vi i kveld skal forsøke å produsere all strøm til forestillingen ved å sykle underveis. Det er mulig. Og det er et lite, men viktig symbolsk bidrag til klimakampen. I en teaterforestilling brukes det vanligvis 10 000 til 30 000 watt. Ambisjonen i kveld er at forbruket ligger under 900 watt. Og det er bare det vi produserer som skal avvikle forestillingens behov for lyd, lys og bilder

I kveld tar du del i dette unike eksperimentet; Vi undersøker bærekraft i teaterrommet i praksis og live. Eksperimentet er et svar til at det haster – det haster å finne nye løsninger. Den økologisk katastrofen utspiller seg rundt oss akkurat nå, det er akutt. Hvordan skal vi leve i fremtiden? Konseptet ble i sin opprinnelige form unnfanget av Katie Mitchell i samarbeid med Jérôme Bel og Vidy Theatre, og har vært spilt i hele Europa. Vi er stolte og glade for at Teatret Vårt har blitt invitert inn i dette samarbeidet. Det leser vi som et tydelig signal om at de ser hvordan våre ambisjoner samsvarer med deres ønsker.

Et stykke for de levende i en døende verden viser oss at vi kan gjøre mer sammen enn alene. Vi håper at publikum får en opplevelse av at det kreves solidaritet og samhold hvis vi skal forstå og overkomme vanskene vi står overfor. Samtidig håper vi at folk blir litt forbanna når de forlater teaterrommet. Men med en sterk følelse av at vi ikke er alene på jorden.

Skuespiller Anne Wiig mener alt teater er viktig, men at Et stykke for de levende i en døende verden er i særklasse. Hun beskriver arbeidet med forestillingen som en øyeåpner.

Et stykke for de levende i en døende verden er skrevet av en amerikaner, og tar for seg det globale problemet forsvinnende artsmangfold. Skuespiller Anne Wiig har jobbet med oversettelsen av teksten siden våren 2023, og beskriver prosessen som overveldende.

– Jeg har alltid vært opptatt av klimakampen, og glad i dyr og naturen. Men jeg har blitt enda mer investert av å jobbe med dette stykket. Å lese om arter som forsvinner kan føles fjernt og abstrakt, men etter mange timers research i oversettelsesfasen, har det blitt tydelig for meg at dette skjer rundt oss, akkurat nå. Hvor har det for eksempel blitt av alle sommerfuglene som flakset rundt i min barndom?

Et akutt og klimanøytralt teaterstykke

Samtidig som Et stykke for de levende i en døende verden tar for seg nedslående fakta, er det en fortelling om en ung kvinnes personlige reise - en historie Anne Wiig håper vil vekke håp og fellesskapsfølelse.

– Jeg føler at alt teater er viktig på sin måte. Uansett om det en komedie eller handler om familierelasjoner. Men denne føles jo veldig, veldig aktuell. Det er spesielt å stå på scenen og formidle noe så akutt. Det er et stykke som kan sette i gang viktige tanker, og forhåpentligvis inspirere, sier hun.

All strøm som brukes i forestillingen produseres underveis, av medvirkende syklister. Dessuten er alle kostymer og rekvisitter gjenbruk. Det gjør Et stykke for de levende i en døende verden til Norges første nullutslippsteater.

Norsk kontekst, internasjonal problemstilling

Et stykke for de levende i en døende verden er så langt satt opp i Sverige og England, i tillegg til hjemlandet USA, før Norge. Manuset handler om globale problemstillinger, men Wiig har jobbet inn enkelte poeng i oversettelsen som gjør det mer tilpasset norsk kontekst.

– Enkelte arter jeg nevner gjør at det føles nærmere oss. Som at gaupen er utrydningstruet. Jeg håper virkelig at min generasjon i fremtiden kan vise barna våre de samme artene som vi vokste opp med, sier hun.

Mennesket er del av naturen

Selv er Wiig oppvokst på Danmarksplass, midt i Bergen - langt fra naturen, i alle fall i norsk kontekst. Hun mener et av hovedproblemene i dag er at vi mennesker i liten grad tenker over at vi også er en del av naturen.

– Vi har i større og større grad fjernet oss fra den, tenker at det er “oss” og de andre. Vi vil ha mest mulig på våre premisser, men det som er best for menneskene er ikke nødvendigvis bra for andre arter. Menneskeheten har kommet til et sted med enorme muligheter og ressurser, vi kan få kjempebillige klær levert på døren dagen etter og fly hvor vi vil. Det er vanskelig å plutselig slutte med det. Men vi må nok ta et steg tilbake og reflektere rundt hvordan det er riktig å leve, sier hun.

Samtidig understreker hun at ikke alle kan gjøre alt, og at selv små handlinger kan bety noe.

– For å sitere David Attenborough, kongen av naturdokumentarer: “Vi har kommet hit vi er fordi vi er de smarteste skapningene som har levd, men for å komme lenger trenger vi mer enn intelligens. Vi trenger klokskap.”