Kjære publikum

I 1935 ga Nini Roll Anker ut romanen Den som henger i en tråd. Boka skildrer livet på en konfeksjonsfabrikk i Molde. Romanen er fiksjon, men miljøet, menneskene og samfunnsstrukturene er høyst virkelige. Problemstillinger som arbeiderrettigheter, lønn, streik, abort, religion løftes frem. Men også kjærlighet, drømmer, lengsel og bindingen til mor er temaer.

I dag, snart 100 år etter, er de samme konfliktene og utfordringene i menneskers – og spesielt kvinners liv – fortsatt relevante og reelle. En viktig forskjell er at den globale økonomien og jakten på profitt har flyttet problemene til andre deler av verden. De som syr klærne våre sitter i dag i Malaysia, Bangladesh, Indonesia, Vietnam, Thailand, Burma, India, Kina og Pakistan.

Den som henger i en tråd får hovedpersonen en politisk oppvåkning i møte med en agitator fra fagbevegelsen i Oslo. Å skape en politisk oppvåkning hos sitt publikum, er kanskje ikke teatrets oppgave. Men denne forestillingen kan gi oss nye tanker, refleksjoner, følelser og bevissthet som i neste omgang fører til endring.

Vi er stolte og glade for at Toril Solvang ville lage Den som henger i en tråd på Teatret Vårt. Sammen med komponist Sandra Kolstad og scenograf og kostymedesigner Marcus Olson, har Solvang laget et sammensatt og gjennomkomponert verk som tar Nini Roll Ankers romanunivers inn i nåtidens dilemmaer, i den verden vi i dag lever våre liv i.

Velkommen til Den som henger i en tråd.

Kristian Lykkeslet Strømskag
teatersjef

Ho Nini fra Molde

Det var i Molde det begynte. 3. mai 1873 fikk sorenskriver Ferdinand Roll og hans Sophie en datter. Den lille fikk navnet Nicoline Magdalene, men ble raskt hetende Nini, og ble boende i byen til hun var 15 år. Men med Molde ble hun aldri ferdig, verken i litteraturen eller i livet. «Jeg føler mig hjemme, ja saa hjemme som ingen anden steds paa denne vanskelige jord,» skrev hun om barndommens by i 1907, da hun igjen hadde søkt tilflukt der under en livs- og samlivskrise.

nini_anker-1000x563.jpg

Nini Roll Anker var født inn i embetsmannsklassen og giftet seg inn i nasjonens overklasse, den mektige Anker-familien ved Fredrikshald, dagens Halden. Hennes radikale overbevisninger gjorde likevel at hun skulle ta parti med arbeiderklassen. «Kongelig norsk hoffkommunist», lød kallenavnet. Nini ble republikaner, sosialist, kvinnesakskvinne og pasifist, samtidig som hun sosialt ble værende i de øvre samfunnslag, til og med som kongevenn og morsskikkelse for kronprins Olav. Hennes 69-årige liv ble uhyre virksomt. 20. mai 1942, i et av krigens mørkeste år, døde hun i sitt hjem «Lillehaugen» i Vollen i Asker. Halvannet år tidligere hadde hun mistet sin elskede mann Johan Anker, fetter av hennes første ektemann Peter, som hun tidlig hadde skilt seg fra.

Forfatter var Nini Roll Anker for alvor blitt i 1898, med romanen I blinde, utgitt under det finurlige pseudonymet «Jo Nein». Til sammen skulle det bli hele 29 skjønnlitterære verk fra hennes hånd. Hun skrev også erindringsboka Min venn Sigrid Undset, og hun demonstrerte sin observasjonsevne og sitt vidd i en mengde artikler, samt brev og i dagbøkene hun førte mesteparten av sitt voksne liv.

Dagbøkene dokumenterer til fulle at Nini Roll Anker var mer enn forfatter. Hun var en stor personlighet, en ualminnelig sosial begavelse, en nettverksbygger av rang, et menneske som gikk inn i sin tid med voldsomt engasjement, med ønske om å skape endring. Det kom ikke minst svakerestilte, fabrikkjenter og fattigfolk, til gode, men også forfattere, hjemme som ute. «Aa, saan som hjertet dit triller foran dig hele veien i alt, du sier;» skrev kollegaen Gunnar Heiberg til henne, «og næste morgen er det ikke træt, men tar paa at trille igjen.»

Biografene Tordis og Jo Ørjasæter mener at Nini Roll Anker måtte bli 62 år gammel før hun leverte fra seg et bokmanuskript hun var virkelig fornøyd med. «Jeg har besluttet å gi ut Vi henger i en tråd ihøst – enda jeg pokker så gjerne vilde hatt et år til på den,» heter det i Ninis dagbok 30. august 1935. 4. oktober noterer hun, fortsatt usikker, at hun snart er ferdig med siste korrektur på romanen som da har fått tittelen Den som henger i en tråd:

 Hvordan vil det gå den boken? Har jeg visst nok, kunnet nok, følt nok? Hvis evnen min stod i forhold til viljen – men ingen har mer enn sitt pund å sette inn – hvor jeg har følt, det har skortet, siden jeg begynte å skrive!

 Så kom mottakelsen, og det hjalp. «Det har ikkje vore skrive nokon betre og sannare roman um norsk arbeidarungdom enn denne,» skrev kritikeren Olav Dalgard. Nini følte at hun, etter et langt liv i litteraturen, endelig hadde nådd fram:

 Det er underlig – jeg tenker: Kan dette være mig? Og jeg får som telegrammer fra hele livet mitt, helt siden jeg var liten – og syns plutselig, det hele er utrolig og en drøm. Er jeg forfatter? Har det virkelig lykkes mig å bli om en aldri så liten orntlig forfatter? Ho Nini Roll fra Molde.

Nini Roll Anker er blitt karakterisert som «aristokrat og opprører». I samtiden ble hun, av ingen ringere enn senere stortingspresident Carl Joachim Hambro, også kalt «klasseforræder». Det kunne hun like. Hennes forfatteroppgave ble ikke minst å vise fram og avsløre uretten som var skapt av klassen hun selv var en del av, og et system som hadde formet henne og som hun skyldte det meste. Da Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910, hadde hun skrevet: «Kjære store stærke milde Digter, i Pagt med Sol og Sandhed.» Det kunne ligne et ideal.

Uten tvil var spagatkunsten, spennet mellom den borgerlige livsstilen og det sosialistiske livssynet, krevende. Men Nini, født inn i konservatismen, forble radikaler. I juni 1935, like før hun utga Den som henger i en tråd, noterte hun at hun hadde vært på besøk hos kollegaen Nils Collett Vogt: «Han fortalte mig blandt annet, at Sigrid Undset hadde sagt om mig, at jeg hadde de samme meninger, som hun hadde i skoledagene.» Til det hadde Nini svart at vennen Undset måtte ha «de meninger jeg hadde da!», og lagt til «Hun er helt konservativ, jeg radikal – Forsåvidt er kanskje hennes utvikling den normaleste. –«

Nini hadde nok rett. Slik er det som oftest. Selv var hun en unntakskvinne, og ære være henne for det.

 Sikkert er det at Nini Roll Anker ble «orntlig» forfatter, en av mellomkrigstidas betydeligste. Blant annet fordi hun skrev «i Pagt med Sol og Sandhed». Men hun ble også mer, for mange, fordi hun på bjørnsonsk vis kastet seg ut i livet. Hun ble ganske enkelt «orntlig» menneske, et ualminnelig medmenneske og en av våre mest markante kulturpersonligheter. Ho Nini Roll fra Molde.

Tekst av Tore Rem

Kilder:

Per Amdam, Nini Roll Anker. Ved 100-årsminnet om hennes fødsel i Molde 3. mai 1873 (Bjørnsonforbundet, 1973)

Nini Roll Anker, Dagbøker, Nasjonalbiblioteket.

Irene Iversen, «Nini Roll Anker», Store norske leksikon (snl.no).

Eugenia Kielland, Nini Roll Anker i liv og arbeid (Aschehoug, 1948).

Tore Rem, Olav V. Den fremmede (Cappelen Damm, 2020)

Jo og Tordis Ørjasæter, Nini Roll Anker. En kvinne i tiden (Aschehoug, 2000).

Video Den som henger i en tråd

Regissør Toril Solvang om forestillingen (video)

Kunstnerisk team

Regissør Toril Solvang

Toril Solvang er en norsk dramatiker og instruktør. Hun har vunnet flere Hedda-priser for sitt arbeid med barne- og ungdomsteater.

Toril Solvang har skrevet og jobbet på mange teatre rundt omkring i Norge de siste årene, blant annet Nationaltheatret, Oslo Nye, Hålogaland Teater, Riksteatret, Barneteatret Vårt i Ålesund, Haugesund Teater, Carte Blanche/ Den Nationale for å nevne noen. I 2019 skrev hun manus til forestillinga "Ingenting" som fikk Hedda for beste ungdomsforestilling. Hun skrev også manus til Hålogaland Teaters "Den sommeren pappa ble homo" som vant Hedda for beste barne- og ungdomsforestilling i 2016, og til "Peer, du lyver!" for Riksteatret som vant Hedda i 2015. I 2014 spilte « Medeas Barn» med Lille HT i regi av Toril Solvang på Ibsenfestivalen - som den eneste barneforestillingen som har blitt spilt på festivalen. 

Hun har utdannelse fra Dramatiska institutet i Stockholm fra dramatiker/dramaturg-linjen fra 2008 og tidligere Master i Dramaturgi fra Universitetet i Århus.

Scenograf og kostymedesigner Marcus Olson

Marcus Olson er en svensk kostymedesigner og scenograf. Han tok sin utdannelse ved Dramatiska institutet i perioden 2005–2008, og har arbeidet ved blant annet Malmö Opera, Helsingborgs stadsteater, Romateatern, Hålogaland Teater og Det Kongelige Teater i København.

Komponist Sandra Kolstad

Sandra Kolstad er en vokalist, komponist og keyboardist fra Eiksmarka i Bærum. Hun lager mørk, dansbar synthpop med akustiske elementer, og er blitt sammenlignet med Björk, The Knife, Annie og Kate Bush.

Bosatt i Berlin platedebuterte Kolstad i 2009 med den pianobaserte EP-en All That We Are. Hun er kjent for sin visuelle sceneopptreden. Laurie Anderson ga henne tillatelse til å sample en sang på det kritikerroste, selvproduserte debutalbumet CRUX, som ble utgitt i 2011 i både Norge og Tyskland. I 2012 kom oppfølgeren (Nothing Lasts) Forever, der vann var et estetisk og konseptuelt utgangspunkt for tekst og komposisjon.

Hun fulgte opp i 2014 med Zero Gravity State of Mind og i 2017 med San Silva og i 2019 med Burning Love. I 2017 debuterte Kolstad som skuespiller og teaterkomponist på Den Nationale Scene i Familien som kunne snakke om alt.

På Elv på himmelen (2019) sang hun tekster av forfatteren Jon Fosse. I 2021 kom hennes første roman: To ord for ødeleggelse.

Kjersti Botn Sandal

Kjersti Botn Sandal er utdannet ved Statens teaterhøgskole (1998–2001). Hun har jobbet ved Den Nationale Scene, Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Nasjonalteatret i Kabul, Afghanistan og debuterte ved Nationaltheatret våren 2010. Kjersti har for øyeblikket permisjon fra stillingen som fast ansatt skuespiller vet Nationaltheatret, og gjør oppdrag både som skuespiller og regissør her ved Teatret Vårt.

Kjersti Botn Sandal vant Heddaprisen 2008 i klassen beste kvinnelige skuespiller for rollen som Anna i Karl og Anna.

I jubileumsåret er Kjersti medvirkende i Dei som fer og Den som henger i en tråd.

Ingrid Myhre Løvik

Ingrid Myhre Løvik startet sin teaterkarriere i barne- og ungdomsteatret ved Molde kulturskole. Etter to år på teaterlinja ved Solbakken folkehøgskole og en bachelor fra Teaterhøgskolen er hun nå tilbake i hjembyen. Ingrid hadde sin debut på Teatret Vårt i 2021 og medvirket bl.a. i Redaktøren og Julekveld med Teskjekjerringa. I Teatret Vårts jubileumsår kan du oppleve Ingrid i Dei som ferJo mere vi er sammenDen som henger i en tråd og Tvillingene

Johanna Mørck

Johanna Mørck er fast ansatt skuespiller ved Teatret Vårt. Hun har sin skuespiller utdannelse fra den russiske teaterhøgskolen GITIS (Scandinavia), hvor hun ble uteksaminert i 2007. Siden har Johanna arbeidet ved ulike teatre og kompanier, blant annet Østfold Teater. Johanna Mørck har medvirket i flere spillefilmer, kortfilmer og radioteater. Hun har også produsert egne forestillinger og drevet sitt eget kompani i samarbeid med Tobias A. Heiberg.

Johanna Mørck har medvirket i flere forestillinger ved Teatret Vårt, bl.a. Othello - hvem stoler du på?, Helvete er de andre, Snekker Andersen, Radio Don Quijote, Høstsonaten, Alle fantastiske ting og Gift. 

I jubileumsåret er Johanna medvirkende i Dei som ferJo mere vi er sammen og Tvillingene.