Draum om hausten
Eit portrett av livet og det vi ber med oss - av Jon Fosse
Dramatikar Jon Fosse er endeleg tilbake i Møre og Romsdal. Med eitt av dei mest rørande og vakre stykka han har skrive. Draum om hausten er eit drama som festar seg i kroppen: presist, stillferdig og fullt av dei store kjenslene som har gjort Fosse til ein av verdas viktigaste dramatikarar og Nobelprisvinnar i litteratur.
Fosse løftar det kvardagslege til noko stort. Gjennom små møte og få ord opnar han eit rom for dei evige spørsmåla: Kva betyr det å leve? Kva held vi fast ved? Kvar finn vi meininga vi lengtar etter? Han kallar sjølv stykket «eit slags måleri over livet».
Forteljinga startar med at ei kvinne kjem tilbake til heimbyen sin og møter ein mann ved ein gravplass. Dei kjenner kvarandre frå før. Det var noko mellom dei ein gong – noko dei aldri fekk levd ut. Han går frå kona Gry, som han har ein son med, og mannen og kvinna blir saman. Foreldra til mannen kjem til gravplassen for å finne att sonen sin. Mannen bryt med foreldre, kone og barn for å leve ut den nye kjærleiken. Men kan forelskinga og begjæret vare? Eller må kjærleiken døy når han blir utsett for kvardagens gjentakingar?
Minna strøymer på. Gradvis glir tid, rom, liv og død inn i kvarandre, og vi blir dregne inn i ei reise gjennom eit heilt liv: kjærleik, sakn, håp, smerte, alt det som gjer oss til menneske.
Dialogane er poetiske og enkle, men dirrar av det som ikkje blir sagt. Dei skapar gjenkjenning, varme og små glimt av humor. Karakterane leitar etter noko - slik vi alle gjer - og i dei finn vi oss sjølve att.
I Teatret Vårts nye oppsetjing får denne forteljinga ei kraftfull og visuelt slåande form. Regissør Tatu Hämäläinen, som har levert to Heddanominerte produksjonar ved teateret, tek no med seg sin sterke, biletrike stil inn i eitt av Fosses mest poetiske verk. Resultatet blir ei teateroppleving som verkeleg skil seg ut.
Velkomen til ei framsyning som grip tak, som utfordrar, og som blir verande lenge etter at du har gått ut av salen. Dette er ei oppleving du ikkje vil gå glipp av.
Fosse løftar det kvardagslege til noko stort. Gjennom små møte og få ord opnar han eit rom for dei evige spørsmåla: Kva betyr det å leve? Kva held vi fast ved? Kvar finn vi meininga vi lengtar etter? Han kallar sjølv stykket «eit slags måleri over livet».
Forteljinga startar med at ei kvinne kjem tilbake til heimbyen sin og møter ein mann ved ein gravplass. Dei kjenner kvarandre frå før. Det var noko mellom dei ein gong – noko dei aldri fekk levd ut. Han går frå kona Gry, som han har ein son med, og mannen og kvinna blir saman. Foreldra til mannen kjem til gravplassen for å finne att sonen sin. Mannen bryt med foreldre, kone og barn for å leve ut den nye kjærleiken. Men kan forelskinga og begjæret vare? Eller må kjærleiken døy når han blir utsett for kvardagens gjentakingar?
Minna strøymer på. Gradvis glir tid, rom, liv og død inn i kvarandre, og vi blir dregne inn i ei reise gjennom eit heilt liv: kjærleik, sakn, håp, smerte, alt det som gjer oss til menneske.
Dialogane er poetiske og enkle, men dirrar av det som ikkje blir sagt. Dei skapar gjenkjenning, varme og små glimt av humor. Karakterane leitar etter noko - slik vi alle gjer - og i dei finn vi oss sjølve att.
I Teatret Vårts nye oppsetjing får denne forteljinga ei kraftfull og visuelt slåande form. Regissør Tatu Hämäläinen, som har levert to Heddanominerte produksjonar ved teateret, tek no med seg sin sterke, biletrike stil inn i eitt av Fosses mest poetiske verk. Resultatet blir ei teateroppleving som verkeleg skil seg ut.
Velkomen til ei framsyning som grip tak, som utfordrar, og som blir verande lenge etter at du har gått ut av salen. Dette er ei oppleving du ikkje vil gå glipp av.
Regissør
Tatu Hämäläinen
Scenograf og lysdesigner
Jakob Oredsson
Komponist
Tatu Rönkkö
Kostyme
Vilde Pettersen
Maske
Signe Becker
Rollar
Conrad James McLean - Mann
Johanna Mørck - Kvinne
Kjersti Sandal - Mor
Herman Bernhoft - Far
Anette Sissener Amundsen - Gry
Forlag
Colombine Teaterförlag
Regissør
Tatu Hämäläinen
Scenograf og lysdesigner
Jakob Oredsson
Komponist
Tatu Rönkkö
Kostyme
Vilde Pettersen
Maske
Signe Becker
Rollar
Conrad James McLean - Mann
Johanna Mørck - Kvinne
Kjersti Sandal - Mor
Herman Bernhoft - Far
Anette Sissener Amundsen - Gry
Forlag
Colombine Teaterförlag























Fosse-drama: En flom av savn
Romsdals Budstikke
Ei poetisk og bilderik framsyning som appellerer til fabulering om dei store spørsmåla i tilværet.
Klassekampen
Det som sym fritt og godt i denne Fosse-teksten er Kjersti Sandal som spelar Mor. Ho leikar virtuost med teksten, her er det fin flyt. Det er ein fryd å sjå og høyre.
Norsk Shakespearetidsskrift
En forestilling der stillheten taler nesten like sterkt som ordene – noe som passer Fosses univers utmerket. Og en kirkegård.
Romsdals Budstikke
Conrad James McLean er relativt nyutdanna, og rolla som Mann er den første berande rolla eg har sett han i. I opningsscena set han og Johanna Mørck verkeleg standarden for denne framsyninga.
Klassekampen
Tatu Rönkkös musikk fungerer så fint til dette materialet. Han jobber her med minmalistiske små innsmett. ( … ) Musikken gjev mørke og djupn.
Norsk Shakespearetidsskrift
Hämäläinen har vald ei anna tilnærming og tatt dramaets tittel på ordet. For både gjennom scenografi, kostyme og masker blir det vanskeleg å skilje kva som er draum, røyndom, det hinsidige eller her og nå. Det gjer framsyninga meir poetisk, fabulerande og reflekterande.
Klassekampen
Fosse-drama: En flom av savn
Romsdals Budstikke
Ei poetisk og bilderik framsyning som appellerer til fabulering om dei store spørsmåla i tilværet.
Klassekampen
Det som sym fritt og godt i denne Fosse-teksten er Kjersti Sandal som spelar Mor. Ho leikar virtuost med teksten, her er det fin flyt. Det er ein fryd å sjå og høyre.
Norsk Shakespearetidsskrift
Digitalt program

april














