Medlemmene i dramaturgiatet er Synnøve Kåresen (u.t.), Eva Mork, Torill Steien, Tor Verås, Leif Terje Bergseth, Inger Norland og Anne Kathrine Wexels Wold. 

Vi fikk gleden av å møte teatersjef ved Teatret Vårt og regissør for denne produksjonen Kristian Lykkeslet Strømskag, en av skuespillene Johanna Mørck og kontaktperson i Teatret Vårt for denne produksjonen Marianne Myrbostad. Georgina Alexander som er inspisient  for forstillingen var også innom.  De to andre skuespillerne er Sara Fellman og Julie Støp Husby. 

I arbeidet med forestillingen Alle fantastiske ting var jeg heldig å få delta i ei gruppe fra Teatrets Venner i et dramaturgiat. Denne forestillingen var i tillegg interaktiv, publikum ble gjort til deltagere i stykket. Vi i dramaturgiatet kunne komme med innspill og ideer og vi opplevde å bli lyttet til.

På det første møtet i dramaturgiatet 20. oktober startet vi med å bli litt kjent. Mye erfaring og kunnskap var samlet i denne gruppen deltagere med mange års interesse og til dels praksis med teater, litteratur og kultur generelt. 

Hvorfor delta i et dramaturgiat? Vi får se og oppleve innsida av teateret. I følge Kristian er dette godt for produksjonen, at øyne utenfra kan komme med tilbakemeldinger, stille spørsmål, kanskje komme med påstander, gi ros og kritikk. Det er opp til regissøren å plukke og velge hvilke innspill han/hun tar med, uansett vil det kanskje farge produksjonen? Uenighet er verdifullt sier Kristian.  

Johanna har vært skuespiller ved Teatret Vårt i 4 1/2 – 5 år. Hun beskriver teater som en møteplass mellom mennesker. Hun forteller at de har jobbet lenge med manus til Sportskoret, to uker på Teams der skuespillere og regissør leste sammen, 3 uker rundt bordet nå i høst og en gang på det de benevner som "gulvet". De betegner teksten som komplisert. Det skal jobbes intensivt med produksjonen fra 1. desember til 14. januar. 

Hva er så en dramaturgs oppgaver? Kristian gir oss ei kort innføring. En dramaturgs oppgave er først å lese manus og være en slags redaktør, skrive, lese og bearbeide teksten for teater. I tillegg å være med på å skape selve forestillingen ved å være en del av det kunstneriske teamet, men gjennom hele prosessen jobbe med det språklige uttrykket.

Kristian ga oss en kort presentasjon av forfatteren av Sportskoret Elfriede Jelinek, supplert av deltagere i dramaturgiatet. Forfatteren er født i Østerrike og bor nå vekselvis i Wien og Munchen. Hun lever et tilbaketrukket liv til tross for suksess og berømmelse. Elfriede Jelinek er utdannet organist. Hun studerte teatervitenskap og kunsthistorie samtidig som hun tok sin musikalske utdanning, men falt ut av studiene en periode etter et sammenbrudd. Som følge av det isolerte hun seg og i løpet av denne tiden begynte hun sitt forfatterskap. Hun har senere skrevet flere skuespill løsrevet fra teater, men er lite spilt i Norge. Her er hun mest kjent som forfatter og noen kjenner kanskje til Pianolærerinnen fra 1983 som ble filmatisert i 2001. I store norske leksikon leser jeg blant annet at forfatterskapet har en tydelig feministisk og politisk profil og at tekstene kretser om seksualitet, vold, maktmisbruk i nære relasjoner samt om maktstrukturer, både mellom kjønnene og i samfunnet for øvrig. Torill i dramaturgiatet påpeker at språket i Sportskoret er rytmisk og til en viss grad lyrisk. I 2004 fikk forfatteren Nobelprisen i litteratur der begrunnelsen nettopp var blant annet hennes musikalske flyt av stemmer og motstemmer i tekstene.

Vi sitter rundt et bord og vi i dramaturgiatet er med på å lese gjennom manus. Vi leser ei side hver og rekker omtrent to omganger. Dette er en tekst som egner seg godt for høytlesing, kanskje på grunn av det rytmiske/musikalske og poetiske. Selv må jeg lese den høyt minst en gang til før jeg våger å kommentere den. Den er ikke åpenbart lett tilgjengelig med sin uvanlige form. Jeg anbefaler at du leser omtalen av Sportskoret på teaterets hjemmeside. 

Jeg tenker at dette teaterstykket er basert på et manus som gir rom for stor variasjon i tolkning av tekst og muligheter i de rent sceniske handlingene ved bruk av språk, kroppslige uttrykk og bevegelser og andre virkemidler.  

Jeg ser med ydmykhet frem til den videre deltagelsen i produksjonen og den muligheten vi får til å være med å diskutere ulike løsninger for utforming av forestillingen. Det er et privilegium å få være deltager og medskaper i en sånn prosess og å få oppleve hvordan en teaterforestilling blir til.

Synnøve Kåresen, Teatrets Venner