På leit etter den perfekte blåfargen 

Går det bort_ Blåmalingskort fra Mari (002).jpg
Premierehilsen fra scenograf Mari Watn

I forbindelse med forestillingen Evig søndag skulle skuespilleren male med blåmaling på et hvitt kostyme. Vi tenkte at sånn barne-maling må vel fungere fint sier Elin. Til sammen testa vi 30 – 40 typer maling: Vi laga malingsprøver og testa for vask med vann, såpe og Zalo. ……. Male, tørke, vaske, notere resultatet. Etter mye leiting fant vi EN som fungerte fint – og som så viste seg å være tatt av markedet.  

Etter enda mer prøving og feiling fant vi en blåmaling som gikk bort i vask. Den typen fungerte ikke på papir – så det da måtte brukes annen blåmaling på papiret som er en del av scenografien i forestillingen.  Hvis papirmalingen havnet på kostymet satte den flekker som ikke gikk bort ... Malingen kom i en ganske liten tube  så vi måtte bestille 70 stykker … som aldri ble levert!  

Uka før premieren (da begynte det å bli litt hektisk stemning!) kommer scenograf Mari Watn med en økologisk fingermaling fra København. Den virka – og kunne til og med brukes på papiret! Puh! 

Det hører med til historien at hvis den blåe sprittusjen (som også blir brukt på papiret) skulle komme til å komme borti klærne går det også dårlig: den forsvinner helt sikkert ikke. Så derfor ble det laget fire basis-antrekk. Det må bare holde – i alle fall om budsjettet også skal holde! 


Hva må til for å bli kostymetilvirker? 

Vilde er fra Kristiansund, har gått kostyme- og sminkedesign på Romerike folkehøgskole. I utgangspunktet ville hun bli designer, men etter et år på Romerike (som er den folkehøgskolen i landet som er arnested for teaterfolk) fant hun ut at hun likte søm best. Det finnes ikke høyere utdanning for å bli kostymetilvirker i Norge (men du kan ta fagbrev i søm på videregående skole), så videre studerte hun 3 år på Rose Bruford College i England.  Deretter jobbet hun med egne prosjekt og som frivillig hos Operaen i Kristiansund i et halvt år, før hun fikk fast jobb hos Teatret Vårt i januar 2018. 

Elin er fra Molde og startet fagutdanningen med tegning form og farge pluss søm ved Romsdal videregående skole. Deretter ble det et halvt år hos Esmode – som er en privat fransk moteskole i Oslo – før veien gikk til Danmark og Hellerup tekstilakademi der hun gikk 3 år i bekledningsformgivning (klesdesign). Deretter startet hun eget firma i Danmark, flyttet hjem til Molde og startet Mooi i Storgata, der hun drev produksjon og salg av klær fra 2007 – 2011. Deretter var hun innom hos både Teatret Vårt og Operaen i Kristiansund i vikariat, jobbet som lærer på Romsdal videregående og deretter på Kviltorp barneskole fram til hun fikk jobb hos Teatret Vårt i februar 2019. 


kostyme.jpg
Utsnitt av kostymetegninger på systua.

Kostymeproduksjon fra begynnelse til slutt  

I en normal prosess er det første som skjer i prosessen med å lage kostymer er modellmøtet. Her presenterer kostymedesigner og/eller scenograf modell for hvordan de ønsker at kostymene skal se ut 

Deretter er det dialog mellom designer/scenograf om snitt, stoffkvalitet farge, stil, bruk av plaggene (skal det være hurtigskift, må det regnes med stor slitasje osv.), andre rammefaktorer – og viktigst av alt: hvilket uttrykk ønsker designeren å skape. 

Så starter forarbeidet: Samle stoffprøver, lage prøve i lerretsstoff for å beregne stoffmengde, gjøre tilpasninger til skuespiller, handle inn stoff, eller handle inn ferdige klær i butikk eller på nett som ev. skal endres. Holde budsjett. 

Så skjer det! Nå starter selve arbeidet med hvert enkelt kostyme: lage mønsterklippe stoffsy prøve, prøve prøven .... gjøre endringer. Ta hensyn til spesielle løsninger hvis kostymet skal brukes i hurtigskift. Sy sammen ferdig versjon, gjøre siste finish: detaljer, glidelås, bånd, pynt og ev. håndsøm. Når kostymet er ferdigsydd gjør vi siste kostymeprøve, sjekker og gjør tilpasninger. Så leveres ferdig kostyme til forestillingen. 

Ikke alle prosesser er like: noen designere levere en ferdig modell som vi så produserer til ferdig levering. Andre har en prosess med kontinuerlig justeringer og flytende overganger med tettere dialog om det kunstneriske resultatet underveis i prosessen.  

Vi er ofte til stede på prøver for å se hvordan kostymet fungerer i praksis i forestillingen. Det er spennende å se kostymet komme til live! Å se hvordan kostymet gir ekstra inspirasjon til skuespilleren og det kunstneriske teamet, hvordan det tilfører en egen kvalitet og energi til forestillingen er inspirerendeKostymet påvirker også markedsføring og til slutt det viktigste: publikum sin opplevelse av forestillingen. 

I spilleperioden er det vårt ansvar å følge opp behov for vask og vedlikehold av kostymer. Ofte må det sys flere eksemplarer av ett kostyme hvis det er hard bruk - slik at vi er sikre på at vi alltid har kostymer som er rene og tørre. 

Det finnes mange måter å vaske kostymer på. «Fransk vask» er et begrep i teaterverdenen; det vil si at kostymet som er ønsket vasket vurderes som rent og derfor bare luftes, strykes eller brettes pent og leveres tilbake til skuespilleren i forståelse om at det har blitt vasket. Det ryktes at slik skjer i utlandet. Vi gjør det ikke her altså! 

En annen metode som derimot er i bruk, er å spraye kostymer med Vodka. Vodka-spray består av en del 60% vodka og to deler vann. Dette sprayes på “fersk” svette for å forhindre lukt når plagg ikke kan vaskes eller renses. 

Etter at forestillingen er tatt av plakaten skal kostymene sorteres: slitte ting og undertøy kastes. Det meste annet kjøres på lager på loftet i Chateauet. Sko hatter, dresser og skjorter på nærlager på Plassen. Innimellom ryddes det; noe kastes - og en sjelden gang doneres eller selges kostymer. 

 

Kostymer og psykologi 

Vilde.jpg
Vilde med kostymet til Urnissa.

På systua tas det mål og det gjøres prøver. Kostymetilvirkerne kommer ofte tett på skuespillerne. Under utdanningene sine fra henholdsvis England og Danmark har Vilde og Elin observert forskjellige kulturer. Mens det i England var viktig å ikke ta på skuespillerne og å være tildekket selv, hadde de en litt mer uformell stil i DanmarkDe er likevel enige om at det viktigste er å sikre trygge omgivelser for skuespillerne ved prøving av kostymer: være behjelpelig, men holde passelig avstand. 

Det er også viktig å være rolig i forkant av premiere. Lage tilpasninger som gjør skuespillerne føler at kostymet er behagelig og hjelper dem i arbeidet med rollegestaltningen. Noen skuespillere liker at kostymet gir dem noe å jobbe med: kanskje gir det at kostymet er for lite eller for stort en følelse å jobber med. Kanskje er det viktig at kostymet er flatterende. Ulike ting hjelper i arbeidet med å skape ulike rollefigurer. 

På bildet til høyre ser du Vilde med kostymet til Urnissa i Snødronningen. Underskjørtet har et volum som bidrar til å bygge karakteren til rollen.


Trivsel 

Det er god stemning på systua, tonen er lett. Begge sier de trives godt med å jobbe på teatret. Etter erfaring fra andre jobber syns Elin at det å få være en del av en kunstnerisk prosess der hun får utfolde seg kreativt og se det ferdige resultatet på scenen er fantastisk. 

Vilde setter stor pris på å jobbe på et teater der alle jobber så tett sammen; det gjør at man får være med på hele prosessen fra start til ferdig resultat. Den egne nærheten til prosessen og til andre kolleger er fint. Muligheten til å jobbe praktisk med hendene liker jeg liker særlig godt sier hun. 

Begge er enige om at det er en allsidig og spennende jobb: farging/patinering, sying, shopping i butikker og på nett, være påklederske og noen ganger også være på turné. 

Marianne Myrbostad