Hva ønsker du å formidle med forestillingen? 
Da jeg kom hjem fra sykehuset etter å ha født et menneske opplevde jeg at jeg ikke hadde noe ordentlig språk for den handlingen jeg hadde vært igjennom. Mulig jeg var naiv, men jeg hadde ikke reflektert over det før da, hvordan vi forholder oss til og snakker om graviditet i vårt samfunn. Hvordan vi snakker om, eller ikke snakker om, fødselshandlingen og morskapet.

For meg var det helt uforståelig at det jeg nettopp hadde vært gjennom ikke hadde satt større avtrykk i vår måte å forstå verden på. At det ikke mer direkte hadde påvirket hvordan vi forstår mennesket. Ei heller, i særlig stor grad, hadde preget min forståelse av det å vokse opp som kvinne. Det uroet meg, provoserte meg og gjorde meg skamfull. Som igjen genererte spørsmål jeg ønsker å ta med ut på scenen.

Hvorfor bør vi velge å se på denne forestillingen?
Det er en forestilling som forsøker, på en så oppriktig måte som mulige, og etterspørre et språk som enda ikke eksisterer. Om det mest grunnleggende av alt: Nemlig det å bli født. Det er en personlig, ekte og morsom monolog som både bringer frem latter og tårer. Den har gått sin seiersgang i Oslo gjennom høsten og vinteren.

Hva er ditt forhold til Teatret Vårt?
Jeg har ikke noe forhold til Teatret Vårt enda, men det gleder jeg meg til å gjøre noe med.

Hva opptar deg for tiden?
Akkurat nå opptar forestillingens tematikk meg. Nedstengelser av fødestuer landet over, arbeidspress for helsepersonell og kutt i midler til det arbeidet som skal ivareta noe av den såreste og mest omveltende fasen i våre liv. Det å bli født. Og det å bli foreldre. At dette ikke har høyere prioritet gjør meg både opprørt og sint.

Ettersnakk
Cathrine Frost Andersen deltar også i programposten Vi må snakke om fødsel sammen med Kjersti Botn Sandal under årets Teaterfest. Samtalen ledes av Vera Henriksen.