Hva ønsker du å formidle med forestillingen?    

I ungdommen kan livet fortone seg som en uendelig lang reise framover i tid, full av håp og forventninger. Livet er kjærlighet og moro, båtturer i lyse sommerkvelder, vennskap som skal vare livet ut . . .
Og 50 – 60 år senere sitter du med fasiten, og helt andre spørsmål enn den gang: "Hva var vitsen med livet?" – "Har vi utrettet noe?" – "Kommer det noen i begravelsen min?".
I Skumringstimen er det de gamle vennene Margaret og John som ser tilbake på livet.
Margaret har hatt en opplevelse på handlesenteret som får henne til å bla i gamle fotoalbum, og dermed dukker gamle minner opp. John er tilkalt for å reparere en lampe, og i samtalen mellom dem får vi et bilde av hvordan livet faktisk ble etter slutten av de glade tenårene. Det er gode minner og triste minner, og hendelser som årelang fortielse har lagt et dystert lokk over kommer (endelig!) for en dag. Men ikke en gang opprivende scener kan ødelegge et gammelt vennskap. Det er vel heller bedre at hemmeligheter kommer ut i lyset. Og selv om livet ikke ble slik de kanskje drømte om i ungdommen, så viser det seg – muligens til deres overraskelse – at de har oppnådd noe i livet likevel. Så kanskje de – og vi alle! – har noe som kan feires? 
Feires mens dagen langsomt glir over i natt. Før det er for sent . . .

Hvorfor bør vi velge å se denne forestillingen?

Vel – jeg pleier å svare: "Fordi du har lyst". Glem svaret på det forrige spørsmålet: Jeg synes det er mye mer interessant hva publikum får ut av forestillingen enn hva jeg mener. Det er de som har rett!

Håpet er at de tenker: "Hva ville jeg svart på disse spørsmålene og problemstillingene?" – "Er det noe jeg bør snakke med andre om?" – "Hva har jeg utrettet?" Svaret på det siste spørsmålet kan være så mangt, men stort eller lite, noe godt har vi alle gjort!
Vi har nå spilt stykket 26 ganger, og har kunnet glede oss over god mottakelse. Publikum veksler mellom humring, hjertelig latter – kanskje av gjenkjennelse? – og dyp, konsentrert stillhet som har vært nesten til å ta og føle på. Det er tydelig at stykket har engasjert.
Så ikke hør på meg, hør på dem.

Hva er ditt forhold til Teatret Vårt? 

For å si det enkelt: utviklingen av teatermiljøet i Ålesund fram til det vi har nå startet da Teatret Vårt kom. Gjennom samtaler når de var her, kurs de arrangerte og amatørteaterfestivalene ble det knyttet verdifulle og lærerike kontakter mellom oss og ansatte på Teatret Vårt og andre i fylket som drev med lokal teatervirksomhet.
Etter noen år endret dette seg, kontakten ble mindre. Men utviklingen fortsatte av sin egen tyngde, med trygg forankring i kunnskap og ferdigheter vi hadde ervervet fra 1972 og fram til første del av 90-tallet.
Det gleder meg stort at vi nå har fått til Skumringstimen i samarbeid med Teatret Vårt, og igjen fått et nært forhold til teatret i tillegg til avdelingen i Ålesund. Jeg krysser fingrene for framtiden!

Hva opptar deg for tiden?

Sluttføre prosjektet Himmelsk lapskaus.
Velge hvilken av alle ideene mine jeg skal jobbe med først nårSkumringstimen er ferdig.
Arbeidet som styremedlem i Ålesund kulturråd.  
Rydde hjemme – når/hvis jeg får tid.