Hvordan har starten vært? Har du fått til det du ville?

«Starten har gått uten store oppstartproblemer. Det har gått veldig fint. Det var jo vanskelig å forberede seg på dette», sier Kristian. «Jeg har jo aldri vært teatersjef før. Det som kanskje har vært mest krevende har vært å prioritere tid og fokus. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til alt». Han forteller at han hadde et ønske om å komme inn og være seg selv, noe han håper at han har fått til. Han ville komme inn på huset som en lagspiller.              

I henhold til Kristian er teaterhuset i Molde svært veldrevet, så det var ikke noe det måtte ryddes opp i. Det var ikke nødvendig med noen kursendring, han kjente allerede huset godt, i tillegg til mange av medarbeiderne. Dette synes han var et godt utgangspunkt, noe som førte til at han kunne begynne å jobbe konkret med prosjekter med en gang.

Ville det vært annerledes om du var sjef ved et annet teaterhus?

Han mener det ville vært veldig annerledes. Her kjenner han byen og fylket, det er mindre forhold og en kan jobbe mye tettere på forestillingene. Tiden går ikke bare med til å administrere. Hver enkelt forestilling blir sett på som et eget prosjekt. Men likevel som en del av en helhetlig tematikk, en tilhørighet og ambisjoner om kvalitet og historiefortelling. Det siste er svært viktig for Kristian, «en forestilling må ha en vilje i seg, den må ville fortelle noe», sier han. Her siterer han også Henning Mankell: «Det som var den bärande bjälken i Teatret Vårt var en stark tro på att den bästa teatern kan göras var som helst. Inte bara i Oslo men också i Molde.»

Det er teksten som er hans inngang til teatret. Skal det være noe poeng med teater, må teatret sin egenart fram, det å fortelle historier. «Vi lever i en flyktig verden», sier han, «tida går fort, det vi omgir oss med er fragmentert, vi lengter etter ei god fortelling som det tar litt tid å fortelle.»               

For dem som ikke kjenner deg, hvordan startet det hele?

Han forteller at han fikk interessen for teater da han var 14-15 år. Først var han med i Ungdomsteatret, så i Skoleteatret ved Molde videregående. Det er umulig ikke å bli påvirket av teater i en liten by med et profesjonelt teater. Han hadde aldri noe stort ønske om å bli skuespiller. Det var ikke noe bevisst plan at han skulle jobbe i teatret da han begynte å studere i Bergen i 1999. Men han hadde jobbet i Bjørnsonfestivalen, og det var tette bånd mellom festivalen og teatret. Og da den nye teatersjefen Carl Morten Amundsen ble ansatt i januar 2000, ble Kristian hentet inn til å lese manus for teatret. Ved 30-årsjubileet for teatret i 2002, ble studenten Kristian ansatt som dramaturg ved Teatret Vårt en periode. 

2006 ser ut til å ha vært et travelt år. Da studerte han dramaturgi ved Humbolt- universitetet i Berlin, som utvekslingsstudent fra Nordisk hovedfag i Oslo, han skrev Havfruens sønn for Teatret Vårt, han møtte Kjersti Botn Sandal, og han begynte å arbeide ved Rogaland Teater som dramaturg. 

I 2009 flyttet han og Kjersti til Oslo, og han fikk et vikariat som dramaturg på Nationalteatret, og etter hvert fast jobb der. I tillegg jobbet han som frilanser for andre teatre, og skrev skuespill. Dette året ble også det første barnet født. Nå har han og Kjersti tre barn, ei jente på 6, og to gutter på ti og to.

Så dukket det opp en ledig stilling i Molde.

Og der er han nå, etter ti år ved Nationalteatret. Han er fornøyd med det som har skjedd så langt, og på kort sikt blir det premiere på God jul nabo den 20/11, så kommer Snødronningen til Molde i slutten av november. Men om vårprogrammet vil han ikke si annet enn at det slippes 3. desember, og at Slåttekar i himmelen har premiere i Oslo den 7. mars, og kommer til Molde den 15. august.

Som en siste betraktning sier Kristian at det var stort å komme tilbake til Teatret Vårt, og oppleve hvor glad byen er i teatret sitt, og merke energien og engasjementet blant folk.

Leif Terje Bergseth