Livet, døden, kjærligheten. 
Dei som fer er et svært innholdsrikt stykke, det er fristende å si at det rommer alt.

Som publikum blir vi nærmest invitert til å plaske i vannet som barn samtidig som stykket tar for seg akkurat så store begivenheter som jordas skapelse fortalt gjennom den norrøne mytologien. Ved siden av fortellingen om Yme som skaper blant annet Møre og Romsdal, får vi observere oss selv utenfra gjennom historien til EG. Det er vanskelig, både for oss og for EG. Spesielt når katastrofen er nær. 

Jeg har egentlig bare lyst til å si «Livet, ass! Det er i hvert fall ikke kjedelig».