I januar hadde teaterversjonen av Scener fra et ekteskap premiere på Teatret Vårt i Molde. Det er snart 50 år siden Ingmar Bergman skrev og regisserte filmen, hvor vi følger ekteparet Marianne og Johan over en periode på 10 år. Den svenske regissøren var ikke redd for å bringe kontroversielle tema som utroskap og abort på banen, blandet med sterke følelser som sjalusi, bitterhet og ensomhet.

Dette er godt stoff for en samlivsterapeut, og vi tok i anledning premieren en prat med Catrin Sagen, som jobber som privatpraktiserende psykolog og terapeut hos Institutt for Psykologisk Rådgiving i Oslo. Hun er kjent for å hjelpe nordmenn med å forstå følelsene side gjennom både podkaster, foredrag og TV-serier.

Som halvt svensk har Sagen på sett og vis vokst opp med Bergman.

– Jeg fikk hele tiden høre at han var en genial, men litt ufyselig fyr, som ikke behandlet folkene rundt seg særlig godt. Når det er sagt har jeg stor sans for arbeidet hans. Han var en filmskaper som laget noe helt eget og gjenkjennelig, som står i stor kontrast til mye av det som lages i dag. Av filmene hans er jeg særlig glad i Fanny og Alexander, og da særlig med tanke på den billedskjønne julen, ikke alt det vonde… Det kan være strevsomt å komme inn i de eviglange dialogene. Men når man først senker pulsen og tar seg tid, er det godt å leve seg inn i et annet univers. Så jeg drømmer vel egentlig om å være på en vinterhytte, fyre i peisen og sette på en Bergman-film, sier Sagen

At Cathrin Sagen skulle ende opp som profilert samlivsterapeut var egentlig litt tilfeldig. Som nyutdannet psykolog fikk hun sin første jobb som samlivsterapeut, og ble hektet. - Jeg synes det er en fantastisk. De sterke følelsene, at det er mye på spill og muligheten for å skape varig endring er noe av det som tiltrekker meg med jobben.

Har ekteskapsproblemene endret seg de siste femti årene, eller krangler vi fortsatt om det samme? - Jeg tror vi krangler om mye av det samme. Avvisning, ensomhet og opplevelsen av ikke å bli sett eller forstått er universelle temaer og dette har vi kranglet om i alle tider og kommer sikkert til å fortsette med det. Selv om sosiale forventninger og normer endres, og dermed pakker inn de vanskelige følelsene i ulike temaer.

Sagen tar i mot alle mulige par til parterapi. Et typisk par er mellom 35-45 år, med tre barn, stor avstand, lite sex og ensomhet. Tillitsbrudd og utroskap er tema i alle aldre. Men hvordan kan det ha seg at noen har mange havarerte forhold bak seg, mens noen lever hele livet i et lykkelig ekteskap. Er noen av oss mer disponible for skilsmisse?  - Det er litt vanskelig å svare kort på, for det kan ha så mange årsaker. Det kan handle om vanskelige relasjonelle og emosjonelle erfaringer personen bærer på, det han handle om personens selvfølelse, det kan handle om personens ønske eller evne til å hengi seg til en annen eller det kan handle om helt andre ting. 

Hva er den vanligste årsaken til at folk skiller seg? Og er det mange som lar det skure og gå litt for lenge, og skiller seg for seint?  -  Det er ofte slik at tilliten forsvinner samtidig som ensomheten sniker seg inn. Når par slutter å bruke energi på å bry seg om hvordan den andre har det, eller slutter med å dele viktige tanker eller følelser oppstår et slags vakuum, eller stillhet mellom partene. Til slutt er de for ensomme og triste til at de klarer være kjærester. Men det finnes også par som finner seg i for mye, strekker seg for lang og som derfor må bruke lenger tid på å reparere seg selv etter et brudd.

Mange samlivsterapeuter spådde en skilsmissetopp etter korona fordi mange par har blitt ”tvunget” til å tilbringe mye tid sammen, uten naturlige avbrekk. Sagen derimot tror at mange par har fått det bedre. - Jeg tror at tiden, nærheten og fraværet av stress har fungert for parforholdet som olje gjør for en rusten bil. Mange forteller nettopp dette, at det er som de har blitt kjent på nytt, at de krangler mindre og er mer rause med hverandre. For andre har den økende nærheten vært smertefull, kanskje på bristepunktet? Det er for tidlig å si hva langtidseffektene av koronaen egentlig er.

Hvordan forholder ekteskapet seg til ytre kriser slik som en pandemi? Endrer det seg?  - Kriser kan fungere som en felles ytre fiende og dermed øke omsorgslyst, fellesskapsfølelse og ønske om nærhet for noen. For andre, hvor for eksempel paret opplever store forskjeller i grad av frykt knyttet til viruset, kan en slik trussel være med på å splitte i større grad enn for andre. I tillegg bruker vi mye krefter på å være i beredskap, forholde oss til omstillinger og nye rutiner, og det er med på å gi oss kortere lunte. Da er det lettere å begynne å krangle, eller misforstå hverandre.

Vi har alle hørt at en krise kan føre folk sammen. Og det samme kan gjelde i par forhold. – Opplevelsen av å holde på å miste noen, kan skape mye tiltrekning. Mange vil ha det de tror de ikke kan få. En krise kan også gjøre at vi skjønner hva vi har, eller det kan føre til at en person viser seg fra en ny side som kjennes attraktiv eller stilig. En krise fører gjerne til mange samtaler, fysisk kontakt og et ønske om å ta vare på vår neste. Og dette er jo selve kjernen til parforholdet.

I løpet av det siste året har vi nordmenn benket oss mer enn vanlig rundt TV-skjermen. Særlig et humorprogram har fått mange faste følgere . Ifølge tall fra NRK, troner Parterapi på toppen blant de mest strømmede seriene på NRK nett de siste årene. Men hva synes egentlig en samlivsterapeut om Kevin Vågenes siner versjoner i Parterapi? - Jeg synes at Parterapi er veldig gøy, og jeg tror Kevin Vågenes har klart å ufarliggjøre mye gjennom sine karakterer, selv om det kan bli litt mye karakter og ikke fullt så troverdig. Men det er ganger hvor han briljerer med mangelagede i karakterer, og pakker inn både sårbarhet, sinne og krenkelse; primærfølelser vi kan kjenne oss igjen. Det er spennende og rikt, og ligner på hva parterapi faktisk er. Å kunne tulle når man har det vanskelig, er bra, og humoren i parterapi funker som bare det.

Sagen håper også at den populære serien har bidratt til å gjøre parterapi mer stuereint. - Mange tror at parterapi bare er for dem som er i ferd med å gå fra hverandre. Det er forståelig fordi det er lett å forveksle parterapi med den obligatoriske meklingstimen par må møte til i forbindelse ved brudd med barn. Parterapi kan være nyttig i temaer som er vanskelig å komme til bunns i, eller så sensitive å snakke om at samtalen stadig blir utsatt eller unngått. Det trenger ikke å være så store vansker. For noen kan det også være tilstrekkelig med noen få timer.  

Men hva med Marianne og Johan fra Scener fra et ekteskap? Kunne ekteskapet deres fått en annen slutt om paret hadde gått til en samlivsterapeut? - Det er to troverdige figurer, men det er litt vanskelig å si med min yrkesskade. For meg blir alle sympatiske, og jeg kjenner en godhet for dem. Det er sjelden en skurk og en engel, da er de i så fall sykdom og personlighetsforstyrrelser med i bildet. Disse to personene går gjennom ulike prosesser, og her er det mye å lete opp. Men hvis jeg hadde måttet gi et råd, så ville det nok vært ganske forskjellig ut fra når jeg hadde møtt dem. Men hva med dette, det kan kanskje passe litt når som helst i forløpet: «Det er tydelig at det er sterke følelser mellom dere, både lette og gode følelser, men også kompliserte vonde følelser. Dere berører hverandre dypt når dere mener ting om hverandre eller parforholdet. Hjelp hverandre å forstå hva dette handler om»

Forskning har vist at teateraktivitet kan gi selvinnsikt, i tillegg til å være frigjørende og kommunikasjonsskapende. Teateret er en formidlingsarena, men kan det også være en slags oppvåkningsarena, som setter i gang følelser og prosesser vi ikke klarer å finne ut av selv?  Det tror Sagen. - En teaterforestilling kan gi både oppvåkning og innsikter hos tilskueren. På en scene er det mennesker som spiller, og som lufter tanker og ideer. Som tilskuer er du med i historien på avstand, samtidig som det føles nærme. Du lider ikke på ordentlig, men du kjenner deg igjen i dilemmaer, og kanskje kjærlighetsforhold. Å se et stykke sammen gir felles referanser og kortere vei til å ta opp tema som er blitt berørt. På den måten kan teater gjøre en direkte inngripen i folks liv.

I følge Sagen er det klientene selv som må finner svarene, ikke psykologen. Men vi spør henne likevel om noen gode råd til hvordan vi kan forhindre krise i ekteskapet –  Først, slutt aldri å spørre deg selv om du tror du er en god kjæreste for partneren din. Hvis du er sint eller irritert på kjæresten din, forsøke kjenne etter hva det er du føler. Hvorfor er dette viktig for deg, hvordan har kjæresten din såret deg og hva er det du trenger nå. Av og til trenger vi dele noe av dette med partneren vår, andre ganger løser vi det selv, sier Sagen, og legger til et aller siste råd fra parterapeuten.- Husk å snakke om parforholdets behov, ikke bare egne behov.