Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet
av Heidi Linde.

Her er det lett gjenkjennelige situasjoner, mor Vigdis er i ferd med å rakne. Det viser seg altså at hun har raknet over flere år egentlig, og dugnader, matpakker, og stumme fredagskvelder i sofaen har tatt overhånd. Mann og far Rune går på en kjempesmell med en feilsendt melding, og Linn, som alltid har vært den pene oppdager til sin store skrekk at hun ikke har draget lengre.

Dette er Heidi Lindes åttende roman, og hun beveger seg i et kjent landskap, med tematikker hun har utforsket før. Det er både om familierelasjoner, og en slags velferdsskam. Hun er også manusforfatter og kanskje gjør det at scenene er veldig lett å se for seg, det er en driv i dialogene.

Så tilbake til familielivet, Vigdis har lenge tenkt at man må bare skru ned forventningene, legge lista litt lavere. Men hvor lavt kan man egentlig legge den? Hvor lite kan man nøye seg med?

Og hvor skammelig er ikke det å ikke være lykkelig, når man er så privilegert?

Det er ikke de store språklige finessene i denne boka, men det flyter fint, og hun skriver godt. En ting jeg må nevne er omslagsbildet til denne boken, det er altså en overmoden banan, og ganske treffende. Det er en humor og en treffsikkerhet i beskrivelsene i denne boka. Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet kan være en inngang med humoristisk skråblikk på tematikken i Scener fra et ekteskap, som er aktuell som teaterforestilling på Teatret Vårt nå i vår.

Boktips ved biblioteksjef Marianne Langøy, Molde bibliotek.