Mio, min Mio er en av de bøkene jeg husker best fra barndommen. En klassiker av Astrid Lindgren som nå står i bokhylla til mine barn.

Bo Vilhelm Olsson føler seg ikke hjemme hos sine adoptivforeldre. En dag reiser han på magisk vis til "Landet i det fjerne" hvor han finner sin virkelige far. Det viser seg at han egentlig er prins, heter Mio og at faren har ventet og lett etter han helt siden han ble født. Sammen med JumJum og hesten Miramis rir han ut for å bekjempe onde ridder Kato som kidnapper barn og undertrykker folk.

Vi var hele familien på forestillingen. Mor, far, tre barn, pluss to besteforeldre. Helt fra første stund får man følelsen av å være en del av historien. Man kommer så tett på og mimikk, innlevelse og kroppspråk fra dyktige skuespillere gjør at man lever seg inn i karakterene med en gang. Gjennom forestillingen får man kjenne på både sorg, spenning, lykke og for de minste; litt frykt. Ridder Kato er ingen hyggelig type. Enkle, smarte kulisser og kostymer i sort/hvitt/grått gjør at publikum har fullt fokus på fortellingen. Anbefales på det sterkeste.

Stykket har gjort inntrykk på både store og små og ved neste filmkveld i heimen er valget klart: Mio, min Mio fra 1987.