Et stykke for de levende i en døende verden er skrevet av en amerikaner, og tar for seg det globale problemet forsvinnende artsmangfold. Skuespiller Anne Wiig har jobbet med oversettelsen av teksten siden våren 2023, og beskriver prosessen som overveldende.

– Jeg har alltid vært opptatt av klimakampen, og glad i dyr og naturen. Men jeg har blitt enda mer investert av å jobbe med dette stykket. Å lese om arter som forsvinner kan føles fjernt og abstrakt, men etter mange timers research i oversettelsesfasen, har det blitt tydelig for meg at dette skjer rundt oss, akkurat nå. Hvor har det for eksempel blitt av alle sommerfuglene som flakset rundt i min barndom?

Et akutt og klimanøytralt teaterstykke

Samtidig som Et stykke for de levende i en døende verden tar for seg nedslående fakta, er det en fortelling om en ung kvinnes personlige reise - en historie Anne Wiig håper vil vekke håp og fellesskapsfølelse.

– Jeg føler at alt teater er viktig på sin måte. Uansett om det en komedie eller handler om familierelasjoner. Men denne føles jo veldig, veldig aktuell. Det er spesielt å stå på scenen og formidle noe så akutt. Det er et stykke som kan sette i gang viktige tanker, og forhåpentligvis inspirere, sier hun.

All strøm som brukes i forestillingen produseres underveis, av medvirkende syklister. Dessuten er alle kostymer og rekvisitter gjenbruk. Det gjør Et stykke for de levende i en døende verden til Norges første nullutslippsteater.

Norsk kontekst, internasjonal problemstilling

Et stykke for de levende i en døende verden er så langt satt opp i Sverige og England, i tillegg til hjemlandet USA, før Norge. Manuset handler om globale problemstillinger, men Wiig har jobbet inn enkelte poeng i oversettelsen som gjør det mer tilpasset norsk kontekst.

– Enkelte arter jeg nevner gjør at det føles nærmere oss. Som at gaupen er utrydningstruet. Jeg håper virkelig at min generasjon i fremtiden kan vise barna våre de samme artene som vi vokste opp med, sier hun.

Mennesket er del av naturen

Selv er Wiig oppvokst på Danmarksplass, midt i Bergen - langt fra naturen, i alle fall i norsk kontekst. Hun mener et av hovedproblemene i dag er at vi mennesker i liten grad tenker over at vi også er en del av naturen.

– Vi har i større og større grad fjernet oss fra den, tenker at det er “oss” og de andre. Vi vil ha mest mulig på våre premisser, men det som er best for menneskene er ikke nødvendigvis bra for andre arter. Menneskeheten har kommet til et sted med enorme muligheter og ressurser, vi kan få kjempebillige klær levert på døren dagen etter og fly hvor vi vil. Det er vanskelig å plutselig slutte med det. Men vi må nok ta et steg tilbake og reflektere rundt hvordan det er riktig å leve, sier hun.

Samtidig understreker hun at ikke alle kan gjøre alt, og at selv små handlinger kan bety noe.

– For å sitere David Attenborough, kongen av naturdokumentarer: “Vi har kommet hit vi er fordi vi er de smarteste skapningene som har levd, men for å komme lenger trenger vi mer enn intelligens. Vi trenger klokskap.”