Forestillingen Barselfeber er over på et øyeblikk, kanskje slik som et liv er i den store sammenhengen.

For å starte med kritikken. Ingen av mine fødsler, eller mine venninners fødsler, har vært i nærheten av å være så harmonisk som disse hendelsene ble framstilt i dette teaterstykket - og det var det jeg hadde av kritiske kommentarer.

Stykket har så mange dialoger, episoder og følelser som en forelder kan kjenne seg igjen i. Det ble et par Déjà vu-øyeblikk som jeg dro ekstra på smilebåndene av. At barnet er mer opptatt av ball enn alt annet, ja det er selvopplevd.

Å bli mor er stort, ikke noe vi fullt ut kan forberede oss til. Egne og samfunnets forventninger kan være enorme, det kan være tungt å føle at man ikke innfrir eller at de forestillingene man har ikke slår til. Johanna Mørck gjør en god figur der hun først blir ung mor, deretter ung bestemor, men slutter aldri å være mamma.

Jeg er fortsatt andpusten etter å ha sett disse tre dyktige skuespillerne prestere det som må være et av de mest fysiske stykkene jeg har sett. At det er mulig for en voksen person å spille baby på en så troverdig måte er forbløffende. Jeg bøyer meg i støvet. Sara Fellman og Linn Wennersten, jeg har ikke ord over hvor imponert jeg er.

Stykket anbefales på det varmeste.

Og en siste ting- alle mødre trenger litt luft innimellom.