Kjære publikum,
Velkommen til Vanja

Vanja er mer enn bare en ny versjon av en klassiker. Det er et intenst nåtidig møte med menneskelige lengsler, håp, frustrasjoner – og det vakre og gode i livene vi lever, eller i livene vi ønsker å leve. Tsjekhovs karakterer forsøker å leve sine liv i en veksling mellom fortid og fremtid – der nåtiden setter relasjonene og følelsene i helspenn. De ser tilbake på minner som kanskje ikke er sanne, og de drømmer om en fremtid som kanskje ikke er mulig. I dette mister de seg selv. Håper er det som vinner til slutt. En ny fremtid er mulig. Vi skal forstå.

Denne monologen er nyskrevet av Simon Stephens og basert på Anton Tsjekhovs udødelige Onkel Vanja. Simon Stephens’ grep gir oss et nytt og levende blikk på Tsjekhovs stykke. Historien, personene og intrigene trer tydelig frem, og det kjennes tettere og mer nært enn i originalen. Forestillingen har gått sin seiersgang i Storbritannia. Denne våren har den premiere på Broadway i New York. Og som første teater i Norge har Teatret Vårt sikret seg rettighetene til Vanja.

På scenen står Lars Melsæter Rydjord og Sindre Klykken i tett dialog med hverandre og publikum skaper en opplevelse som ikke bare fortelles, men leves – her og nå. Gode fortellinger, god historiefortelling, er teatrets opprinnelige grep. Når vi søker mening og klarhet, gir teateret oss rom til å kjenne, undre og reflektere sammen.

Regissør Hanne Tømta har satt i scene en rekke Tsjekhov-forestillinger på Nationaltheatret. Vi er både takknemlige og stolte over at hun kommer til Teatret Vårt for å regissere denne helt egne versjonen. Hennes tolkning og grep om teksten åpner rom vi ikke har sett før. Scenograf Arne Nøst har bokstavelig talt flyttet naturen inn i scenerommet – og inn i livene våre. Sammen med det vakre og levende lyset til Jonas Fuglseth tar scenografien og regien oss med inn i et landskap som er nært og skremmende på én og samme tid. Denne Vanja er både kjent og ny, nær og universell.

Dette er et utdrag fra et intervju med regissør Hanne Tømta, fra podkasten Teaterpodden vår.

Hanne Tømta er en av Norges mest erfarne regissører og har vært teatersjef ved både Rogaland Teater og Nationaltheatret. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med Tsjekhov og har satt opp Tre søstre, Kirsebærhagen, Måken og nå Onkel Vanja.

Hun er utdannet regissør i St. Petersburg, hvor hun også bodde og studerte i fem år. I 2015 mottok hun Heddaprisen for beste regi for Nationaltheatrets oppsetning av Tsjekhovs Tre søstre.

Hva handler forestillingen «Vanja» om?

– Vanja er en monolog basert på Tsjekhovs Onkel Vanja. Historien utspiller seg på et gods i Russland for over 100 år siden, men temaene er tidløse. Vi møter Vanja, som driver godset sammen med niesen sin, Sonja. Familien sliter økonomisk, og det oppstår spenninger mellom karakterene. Det handler om lengsel, kjærlighet, drømmer som ikke blir realisert og ikke minst humor.

Hvorfor sette opp Tsjekhov nå?

– Tsjekhovs stykker handler om det grunnleggende ved å være menneske. Selv om handlingen utspiller seg for over 100 år siden, er temaene universelle. Han var en mester i å tegne opp mennesker på en måte som føles ekte, og han ville at vi skulle le - ikke bare lide. Det er det som gjør stykket så tidløst.

Hvordan klarer Lars Melsæter Rydjord å spille åtte roller?

– Lars er en utrolig dyktig skuespiller med en utrolig forestillingsevne. Vi jobber med å skille karakterene fra hverandre gjennom kroppsspråk og stemme, uten at det blir karikert. Scenografien hjelper oss også med å plassere dem på forskjellige steder i rommet. Det er en utfordring, men også veldig gøy!

Sindre Klykken er med på forestillingen. Hvordan bidrar musikken hans?

– Sindre er en fantastisk musiker som skaper stemninger og emosjoner som ord ikke alltid kan. Han spiller gitar, kontrabass og piano, og synger litt også. Musikken er med på å fortelle historien på en helt spesiell måte.

Scenografien er laget av Arne Nøst. Hvordan bidrar den til forestillingen?

– Arne Nøst har laget et magisk rom med et tre som navet i en karusell. Det gjør at vi kan være både ute og inne samtidig. Scenografien innbyr til lek, men har også et slør av evigheten over seg. Den hjelper oss å plassere karakterene i rommet, og er en viktig del av fortellingen.