Tett på Anne Wiig – klar for Husjomfru
Hun visste tidlig hvor hun hørte hjemme. I Innkikk kommer vi tett på skuespilleren ved Teatret Vårt, nå aktuell som Julie Elisabeth i Husjomfru, basert på siste roman i slektskrøniken til Edvard Hoem.
Anne er vokst opp i Bergen og har to søsken. Begge foreldrene har hatt og har fortsatt arbeid innen kunst: Mor er kurator ved et kunstgalleri, og far var lærer i design ved en kunsthøgskole i Bergen. Anne forteller at hun hadde en minigris som kjæledyr fordi pappa var allergisk. Allerede som åtte-niåring var hun fast bestemt på at hun ville bli skuespiller. Hun så teater fra hun var liten, og husker spesielt at hun så Pippi Langstrømpe på DNS og at det gjorde henne inspirert og interessert i teater. Tidlig i barneskolealder begynte hun som elev på Fyllingsdalen Teater i Bergen. Hun fikk en umiddelbar opplevelse av at dette var noe for henne. Hun kjente en sterk drivkraft til å bli bedre, og ville helst være på teateret så mye som mulig. Sammen med flere andre var hun på teateret så og si hver dag i hele barne- og ungdomstiden.
Hun gikk et år på skuespillerlinjen ved Solbakken folkehøgskole på Skarnes etter videregående skole.
Deretter tre år på Nord universitet fra 2013-2016, der hun tok en bachelor i skuespill og sceneproduksjon. Studiet var den gangen lokalisert i Verdal, men ble flyttet til Levanger i 2022/23. De var i alt 50 elever på tre trinn som holdt sammen hver dag i de tre årene bachelorstudiet tok. Mye fysisk teater, skuespill, bevegelse og stemmebruk. De jobbet lange dager, til dels døgnet rundt. Verdal er et lite sted og det var lite annet enn teater å beskjeftige seg med.
Hun tok et års etterutdanning ved Stockholm Konstnärliga Högskolan i 2019. Siden har Stockholm vært et av hennes favorittreisemål.
Trilogien av Fosse skulle settes opp på Det Vestnorske Teateret i 2018, der Solrun Toft Iversen var teatersjef. Hun var på den tiden dramaturg på DNS og hadde sett Anne på audition et par år tidligere. Hun inviterte henne til audition for Andvake, som skulle settes opp ved Det Vestnorske Teateret. Dramaturg og regissør til oppsetningen Torkil Sandsund syntes hun passet til rollen som Alida. Forestillingen ble kalt Andvake, men tok for seg alle de tre bøkene Andvake, Olavsdraumer og Kveldsvævd. Anne fikk denne rollen som Alida relativt nyutdannet. Hun gikk på scenen fra start og var inne i tre timer. Forestillingen var også en del av festspillene i Bergen. Det er litt mer dialog i dette dramaet enn det som er vanlig i Fosses dramaer sier Anne. En del gjentagelser er det også her, Anne nevner: Eg er så kald, eg frys. Hun sier at hun elsker Fosse og nevner ellers Natta syng sine songer av Jon Fosse som et av sine favorittdrama.
Andvake ble spilt på Heddadagene på Det Norske Teatret samme år. Forestillingen fikk svært gode kritikker, og ble fremhevet som ei mektig tolkning. For Anne var det å spille rollen som Alida spennende, hun lærte mye.
På Det Vestnorske Teateret spilte hun også flere roller i Heim, en serie forestillinger som handlet om vestlendingers liv og opplevelser i ulike tidsperioder. Anne var med i Heim 1 som omhandlet tidsperioden 1965-75, mens Heim 3 som hun spilte i et par år senere omhandlet tidsperioden 1985-1995. I Tordivelen flyr i skumringen spilte hun Annika.
Teater Vestland hadde premiere på Rødhette og ulven i mars 2021. Anne hadde rollen som Rødhette. Bård Watn fra Molde var Annes medskuespiller i rollen som Kjell. Han var også musiker og musikalsk ansvarlig. Alle skuespillerne spilte instrumenter i denne forestillingen, "live" på scenen.
I 2022 fikk Anne rollen som Hilde, datter til Elida Wangel fra tidligere ekteskap i Fruen fra havet på Nordland Teater i Mo i Rana. Jon R. Skulberg var regissør. Ei gripende forestilling der Ibsens manus er sterkt bearbeidet for å gi en sterkere eksistensiell dimensjon skriver regissøren. Hilde Wangel følte tydelig dragning mot å reise ut og bli fri, men hadde også en sterk ansvarsfølelse for å bli igjen og holde familien samlet. Anne var også krabbe i denne forestillingen. Hun var lenge på senen med et 30 kg tungt krabbeskjell over seg.
Samme år deltok Anne på audition ved Teatret Vårt og fikk sin første rolle her som Jenny/Det store øyet i Drømmespillet av August Strindberg. Dette var mot slutten av pandemien, så antall publikummere måtte begrenses. Anne gikk på rulleskøyter, det var til dels krevende pga. svært ulike scener når de var rundt på turne.
Jenny var en slags mobber. Hun kom inn med høy status, men så falt hun på rulleskøyter og ble plukket opp av blomsten spilt av Linn Wennersten. Blomsten så noe mer, utfordringer som måtte løses, klima, miljø og sosiale betingelser. Hvordan navigere i dette spillet som livet er. Verden var større enn Jenny trodde. Hun endret seg. Hun ble et bedre menneske.
Høsten 2023 spilte Anne i monologen Et stykke for de levende i en døende verden på Teatret Vårt. Forestillingen er basert på Den sjette utryddelsen av Miranda Rose Hall. Et dystert tema med en verden i ferd med å kollapse, men det øynes håp. Anne har selv jobbet med oversettelsen av stykket.
Stykket er satt opp av femten europeiske teater i et samarbeid utviklet av regissøren Katie Michelle. Det ble gitt EU-midler til finansiering av oppsetningen gjennom samarbeidsprosjektet STAGES som utforsker muligheter for å lage bærekraftig teater. Anne sier at dette blant annet er med tanke på å engasjere ungdommer til miljøbevegelsen.
Samme høst i oktober 2023 hadde Sult av Knut Hamsun premiere på Teatret Vårt. Bjørnar Lisether Teigen hadde regien. Anne spiller Ylajali. I anmeldelsen i Romsdals Budstikke skriver Ole Foss blant annet at Ylajali er et friskt pust fra den håpefulle, ytre verden. Ylajali representerer den svevende kjærligheten, tilsynelatende like uoppnåelig som alt annet i forfatterens liv. Svært troverdig, sanselig og nær. Anne opplevde Ylajali som ei mer selvstendig kvinne enn den hun var i romanen. I Teatret Vårts versjon av Sult ble Ylajali interessert i og trukket mot hovedkarakteren. Hun begynte etter hvert å oppsøke han. Han hadde noe ved seg som hun ble trukket mot, noe fritt og spennende. Dette i motsetning til Ylajali i romanen som levde et ganske skjermet liv.
Enda ei stor rolle dukker opp ved Teatret Vårt. I august 2025 hadde Peer Gynt av Henrik Ibsen premiere på Teatret Vårt. Anne spilte Solveig, Ingrid og Anitra i forestillingen. Tre svært ulike kvinneskikkelser. Jeg spør Anne hvem hun mener Solveig er, om hun bare er en som sitter hjemme og venter. Anne mener at Solveig tar mange sterke valg, hun bryter med familien og oppsøker Peer. Når han drar har hun ingen vei tilbake, hun har brutt med familien og bygda. Hun måtte holde fast ved valget hun hadde gjort og greie seg selv. Hun så noe i Peer som han selv ikke fant. Peer var søkende og usikker, Solveig var trygg. Hun bar i seg den kjernen i Peer som han var på jakt etter.
Høsten 2025 fikk hun strålende kritikker for sitt spill som Tonje i Tonje Glimmerdal. Ei livsglad, sprudlende og selvstendig jente.
Våren 2026 har Anne to hovedroller å fylle. 25. februar er det premiere på Husjomfru, som er siste bok i Edvard Hoem sin slektskrønike, utgitt i 2023. 12. mai er det premiere på Pippi Langstrømpe. Anne skal gestalte to svært ulike, men ganske selvstendige jenter.
I Husjomfru blir Anne nok en gang stående alene på scenen gjennom hele stykket i en monolog der hun spiller Julie Elisabeth Hoem (1835-1911), felespillerens datter, yngst av sju søstre. Søstrene jobbet med å vaske klippfisk, giftet seg og flyttet tidlig ut fra hjemmet. Julie Elisabeth fikk et sterkt forhold til sin far etter at hennes mor døde da hun var 10-11 år. Fra hun var 13 år studerte hun King James bibel fra 1782 og lærte seg engelsk ved å sammenligne teksten der med den norske. Det sier noe om Julie Elisabeths drivkraft. Hun bodde hjemme, men hadde en sterk utferdstrang og dro til Bergen da hun var 17 år. Hun ville bo hjemme så lenge faren levde, og fikk hans velsignelse for at hun kunne reise når han ikke lenger var. Faren var fiolinmaker og 30 av fiolinene han laget er bevart.
Første møte med Julie Elisabeth får vi da hun var 13 år. Ei villstyrig jente som klatrer i seilriggen. Hun ble stoppet av klippfiskkongen Knudtzon som ropte henne ned med streng stemme. Julie Elisabeth oppsøkte ham og ba om huspost. Det fikk hun. Hun var ei jente med bein i nesen. Hun ville stå på egne bein og ønsket ikke å bli bundet som sin mor og sine søstre. Senere får vi se at Julie Elisabeth hadde sine drømmer og lengsler etter kjærlighet og kanskje etter barn, hun bærer også på savn etter de og det hun forlot.
Vi skal ikke gå inn i detaljer i Julie Elisabeths liv her, men romanen gir også et tidsbilde i skiftet mellom ny og gammel tid.
For at Anne skal kunne gestalte denne kvinnen, stå alene og være henne, må hun bli kjent med henne som den jenta, ungdommen, dyktige husjomfruen og eldre kvinnen forfatteren har diktet frem.
Anne går inn i teksten. På scenen må hun være til stede, være i rollen, være i øyeblikket og bli henne på et vis – være så inne i det, i flyt, sier Anne.
Anne er ansatt på Teatret Vårt på åremål. Etter at hun var ferdig med bachelorstudiet har hun flyttet mye. Molde er stedet hun har bodd lengst – sammenhengende siden 2024, og periodevis siden 2022.
Som frilanser har man bare seg selv, sier Anne. Hun reiser rundt med koffert og blir kjent der hun er, litt som Julie Elisabeth. Anne føler at hun har slått seg til ro her i Molde. Hun leier sin egen leilighet og opplever seg etablert i byen. Molde er en liten, men levende by, der det skjer mye. Hun har et fint vennemiljø, og teateret er en god arbeidsplass.
Hun har fått innfridd sin drøm fra hun var barn om å bli skuespiller, og hun opplever det som at hun har kommet på rett hylle.
I Pippi Langstrømpe er det hennes venn Bård Watn som er ansvarlig for musikk, som på Teater Vestland til Rødhette og ulven.
Vi gleder oss til å oppleve Anne som husjomfru og som ei leken, tøff og selvstendig Pippi Langstrømpe.
Takk for at du satte av tid til oss i denne hektiske innspurten med prøver til Husjomfru.
For Innkikk
Synnøve Kåresen