Kjære publikum!

Det er noe helt spesielt med teater, et rom der ord, bevegelse og følelser møtes i samme øyeblikk. Her i Møre og Romsdal er vi heldige som har et regionsteater som ikke bare verner om denne kunsten, men som har en egen satsning for det unge publikummet.

Vår avdeling for barn og unge er et sted hvor nysgjerrighet får plass, og hvor scenekunst av ypperste kvalitet står i sentrum.

Det er med stor stolthet at vi denne høsten setter opp en av verdens mest kjente fortellinger, Pinocchio. Historien om dukkemakeren og treskjæreren Geppetto, som så inderlig ønsker seg en gutt, er kjent for mange.

Den opprinnelige historien ble skrevet av Carlo Collodi i 1883, med tittelen Pinocchios eventyr, fortellingen om en dukkemann. Mange kjenner også til Walt Disneys tegnefilmversjon fra 1940.

I vår versjon forteller vi historien på en helt ny måte, gjennom levende illustrasjoner i sand og teater: Sanden på lysbordet tegner både konkrete rom og abstrakte bilder. Skuespillerne trer inn i bildene, og sammen med skyggeteater utspiller forestillingen seg på scenen.

Dette er et samarbeid mellom to kunstformer, og det er første gang Teatret Vårt jobber med sandanimasjon og teater på denne måten.

Pinocchio er en fortelling barn kan relatere til, det handler om alt man skal lære, og om ønsket om å strekke seg og vokse opp. Pinocchio står overfor mange prøvelser. Han strever, må lære seg forskjellen på rett og galt, og at man ikke skal lyve. Men han finner sin vei til slutt, og Geppetto får sønnen han alltid ønsket seg.

Har du høyrt om Pinocchio?

Tredokka som blir levande? Og har ein nase som veks når han lyg?

Det har du sikkert. Kanskje har du sett han på film eller lese om han i ei bok.

Og kanskje hugsar du at Pinocchio rotar seg bort i mykje rart.

Det er ikkje alltid så lett å vere levande tredokke.

Pinocchio er ikkje som alle andre. Han både ser annleis ut og oppfører seg annleis.

Og det finnes folk som vil plage og lure han til å gjere dumme ting.

Pinocchio ønskar å bli som alle andre. Men kanskje er det at han er annleis ein bra ting?

Han kan jo ting som ingen andre kan, og når han får bruke superkreftene sine så kan han hjelpe andre.

På Teatret Vårt får du sjå ein Pinocchio som gjer alt han kan for å vere god nok. Og kanskje viser det seg at han er endå meir enn det?

På scena står to skodespelarar og to sandanimatørar. Ein sandanimatør er ein som kan teikne bilete i sand med hendene sine. Kanskje har du teikna med fingrane i sanden på stranda, eller i sandkassa?

I vår versjon av Pinocchio har vi fått til eit unikt samarbeid med Lysteateret.

Lysteateret består av to sandanimatørar frå Ukraina. Og for første gang ( I Norge) har vi laga ei teaterforestilling der sandanimatørar og skodespelarar skapar historia saman.

To ulike kunstformer smeltast saman. Skodespelarane spelar både mot kvarandre og det som skapes på skjerm av teikningar og skuggefigurar.
Alt av animasjon vert laga i sanntid og krever at dei to sandanimatørane og dei to skodespelarane er svært lydhøre overfor kvarandre. Musikk og lydkullisser spelar også ei viktig rolle då dei set ei tidsramme for Lysteateret sitt arbeid.

Å få alle komponentar til å spele saman til ei enhet har vore tidkrevande, men svært lærerikt for alle involverte.

Dette er eit nybrots-samarbeid der to kunstformer løftar kvarandre opp og saman skapar ei særskild levande og estetisk vakker forestilling.

Carlo Collodi

Carlo Collodi var en italiensk forfatter. I vår tid huskes han best for barneboken Pinocchio (1883, første norsk oversettelse ved Margrethe Munthe i 1921), hvor hovedpersonen er tredukken Pinocchio, som på magisk vis blir vekket til live etter å ha blitt skåret ut av treskjæreren Geppetto.

Pinocchio er en tvetydig bok, som fra en side sett er en streng moralsk fabel, hvor tregutten Pinocchio utsettes for ulike straffemetoder for hvert regelbrudd. Boken fremstiller en nyttig og praktisk moral; den ulydige og dovne får sin straff, mens den gode og flittige blir belønnet. Hensikten forsøkes ikke oppnådd gjennom en kjedelig moralisering, men gjennom en spennende kombinasjon av det realistiske og det fantastiske.

Fra en annen side sett kan de komisk overdrevne straffemetodene framstå som bokens hovedtema. Det er også mulig å oppfatte boken som en selvbiografisk fabel, eller som en drøfting av hvorvidt det er bryet verdt for et barn å bli oppdratt og sivilisert.