Den uendelige historien, basert på de kjente bøkene til Michael Ende, er en eventyrlig fortelling om lek, fantasi og barns måter å se verden på.

En reise i fantasien
Fortellingen tar barn med på en reise inn i fantasien hvor spennende figurer og landskap utfolder seg, og Johannas konsept er en perfekt match til denne forestillingen som blir høstens satsing regi av vår avdeling for barn og unge i Ålesund. Her vil rommet, scenografien, kostymene og maskene fortone seg som helt nye objekt, men er satt sammen av andre mindre objekter som vi og barna kjenner fra helt andre sammenhenger.

lyckodraken2.jpg
Lykkedragen Fukur med kostyme av fotball-/fiskegarn, sykkelhjelm, badmintonballer og plastgafler.

Trigger fantasien
– Utgangspunktet for scenografien min i denne forestillingen er at jeg vil skape et transparent, visuelt univers hvor vi ikke later som at dette er på ekte, at det er en ekte levende drage som faktisk kan fly, men tvert imot at vi er åpne på at alt er teater og en iscenesetting, forklarer Johanna.

Hun mener det kan gjøre opplevelsen mer magisk at publikum kan se at det her er jo sånne pensler som vi har i skolen, eller en sånn ball min hund tygger på hjemme, men akkurat nå, her i teatersalen, blir de med på at tingene har en helt annen betydning; vi leker at det her er nattalven Vusj-Vusu for eksempel.

– Barn er jo eksperter på å leke at en ting er noe helt annet. Jeg tror det trigger fantasien hos barn å se de her vesenene og miljøene som skapes på scenen, og at det er et univers som barn godt forstår og selv er bra på å skape, sier Johanna.

Forestillingsevne
Forhåpentligvis tenker en også som publikummer at aha; en sånn kostyme av rockeringer kan jeg prøve å lage hjemme, eller det der kan jeg leke i gymsalen på skolen. Det er også en ambisjon med dette konseptet, ifølge Johanna.

Is med sandsmak
Hun mener barns fantasi og forestillingsevne er helt magisk. I sommer var hun på badetur med sin nevø på en flott sandstrand. Der ville han leke is-selger og solgte liksom-is med blåbærsmak og jordbærsmak.

– Siden vi var omgitt av sand på alle kanter ville jeg både teste og tulle litt med han og ba om is med sandsmak. Han så alvorlig på meg og sa at nei, det hadde han jo ikke, ler Johanna som er bosatt i Stockholm.

Miljøbevisst scenograf
Hennes konsept gjenspeiler også at hun er opptatt av gjenbruk – hvordan man kan gjenbruke eksisterende materiale, kunstnerisk og sett fra et forbruker og miljøperspektiv.

– Jeg synes det er en kjempespennende del av jobben som scenograf å utforske hvordan man kan transformere ulike typer material til noe helt nytt på scenen, sier den miljøbevisste scenografen.

Kunst og scenografi
Hun vokste opp i en svært kunstinteressert familie hvor to av hennes søsken i dag er musikere. Selv ønsket hun å finne noe eget, og studerte kunst i to år. Hun fattet fort interesse for rominstallasjoner, og veien var kort til scenografi som hun studerte ved Høgskolen i Fredrikstad. Hun har jobbet med frie teatergrupper både i Norge, Nederland, Finland og i Sverige. Hun har også sine egne prosjekter hvor hun også står på scenen, men trives best bak scenen.

Første gang
– Det er første gang jeg jobber med Teatret Vårt, men har tidligere jobbet litt med regissøren Ingrid Askvik. Vi har mange felles tanker om teater for barn og den samme tilnærmingen, sier Johanna som beskrive det som en drøm å ha scenografien til en så eventyrlig fortelling som Den uendelige historien.

Kunstnerisk leder for Teatret Vårt avdeling barn og unge i Ålesund, Vera Krohn Svaleng, hentet inn Johanna som scenograf til forestillingen hvor Vera selv står for oversettelse og dramatisering.

Fantasien må reddes 
Den uendelige historien, som mange også kjenner fra 80-tallsfilmen (og sangen som ble en kjempehit) med samme navn, møter vi Bastian, som finner en mystisk bokhandel på vei hjem fra skolen. Her finner han ei bok som byr på den fantastiske verdenen Fantasia, som holder på å forsvinne. Bli med Bastian inn i Fantasia og møt rare vesener underveis på en spennende reise. Greier Bastian å løse gåten og redde Fantasia fra å forsvinne?